Jeg og Earl og jenta som dør av Jesse Andrews

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Greg vil helst ikke at de andre på skolen skal legge merke til han. For å gli ubemerket gjennom hverdagen har Greg funnet forskjellige strategier for å ikke skille seg ut. Det er viktig å ikke bli for god venn med noen, men heller ikke ta for stor avstand fra noen. Kunsten er å snakke litt med den ene og litt med den andre, ikke ha sterke meninger eller gjøre mye ut av seg. Greg har full oversikt over skolen og har satt alle de andre elevene i båser. Allikevel har Greg en slags venn, eller er det mer en kollega. De lager i alle fall filmer sammen. 

Earl har det ikke så greit. Det er greiere å være hos Greg å se på og å lage film enn å være hjemme. Moren har stengt seg inne og Earl og brødrene må klare seg selv. Det er best å være stor eller voldsom for å ha noe å si. Hjemme hos Greg er det derimot ganske rolig. Og faren til Greg har mange gamle og rare filmer som guttene ser på og gjenskaper. Filmene de lager selv er temmelig dårlige og ikke ment for publikum.

Rachel og Greg er selvsagt ikke venner, Greg har jo ingen venner. Men når Rachel får kreft ber moren til Greg han om å besøke Rachel. Gregs mor og Rachels mor kjenner nemlig hverandre. Og Rachel trenger alle vennene hun kan få nå. Men vil Rachel ha en venn som kommer bare fordi moren hans har bedt han om det? Og hvordan er det egentlig å være venn med en jente som antagelig skal dø?    

Månehund & fatter'n av Fredrik Høyer

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Det siste året Fredrik går på videregående får faren hans kreft. Vi følger Fredrik og faren Per under sykdomsforløpet, og parallelt følger vi Fredrik inn en en slags drømmeaktig verden der han stadig er på leting etter faren. Personlig syns jeg ikke drømmedelen av boka fungerer så bra som den delen som skildrer farens sykdom og Fredriks skyldfølelse over å ikke være nok til stede for faren.

Dette er en ærlig, trist og naken historie om sorg.Samtidig er det mye varme og mange fine partier som illustrerer forholdet mellom far og sønn. Man kommer så nærme at det er nesten så man kan rekke ut hånda og ta på dem. Jeg leste de siste kapitlene av denne da jeg satt på båten til Nesodden og var glad jeg hadde solbriller på sånn at ingen skulle se at jeg grein.

Faen ta skjebnen av John Green

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Hazel har kreft. Gus har kreft. De møtes i en støttegruppe for kreftrammet ungdom. Kan dette får en lykkelig slutt?

Hazel vil egentlig ikke gå i støttegruppa, men moren mener hun har godt av å få noen nye venner. Men når hun treffer Gus kan hun ikke annet enn å like han. Og han liker henne. De har ikke et helt normalt forhold, det er vanskelig når Hazel drar rundt på en oksygentank over alt og Gus har et kunstig bein. 

Boka "En keiserlig smerte" er veldig viktig for Hazel. Den handler om en jente som dør av kreft, og Hazel kan boka utenat og leser den om og om igjen. Gus må selvsagt lese denne boka og blir nesten like opphengt i den som Hazel er. De prøver å komme i kontakt med forfatteren for å få svar på hvordan det går med de andre personene i boka etter at hovedpersonen tydeligvis dør. Dette blir Hazel og Gus sitt store felles prosjekt som en rød tråd gjennom boka.

Jeg var redd for at denne boka skulle være trist hele veien, men den er ikke det. Den er morsom og engasjerende og godt skrevet. Og selvsagt litt trist.  

A monster calls av Patrick Ness

                                                     Bildet er hentet fra www.candlewick.com   
                                                    
Conor O' Malley er tretten år. Han bor sammen med moren sin som er kreftsyk. Han har få venner på skolen og blir i tillegg mobbet. Det er med andre ord ikke så greit for Conor. Samtidig med at moren blir dårligere får Conor besøk av et monster. Monsteret sier at det kommer til å oppsøke Conor helt til Conor gir det det skumleste av alt, nemlig sannheten.

Conors mor blir stadig dårligere. Cellegiften virker ikke. Det vil hun ikke si til Conor, så hun sier at hun har fått en ny medisin og at alt snart blir bedre. Monsteret tar stadig over mer av mer av Conors tankegang, han gjør ting som han tror foregår bare i mareritt, men som faktisk skjer i virkeligheten.

Dette er en fortelling om sorg, tap og frustrasjon. Boka er veldig lettlest, og passer både for elever som ikke har lest så mye engelsk fra før, og for elever som ønsker liker bøker i crossover-sjangeren.

Kule kidz gråter ikke av Jacques Vriens

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg leser ikke bøker om barn som dør. Punktum! Det skjærer så hardt i meg at jeg rett og slett lar det være, jeg begynner bare å grine. Og tro meg, jeg har forsøkt opptil flere ganger og jeg har lagt mange bøker fra meg. Inntil nå, for jeg har lest Kule kidz gråter ikke! Jeg bestemte meg for å lese boken da jeg hørte om den i januar, og dette er svært god eksponeringsterapi. Jeg er langt ifra kurert, men nå er jeg på vei.

Akkie er åttendeklassing i Nederland. Hun er altså 12-13 år og har en bestevenninne som heter Elise. I klassen deres er det mye krangling og spetakkel. Stort sett handler det om fotball og rivalisering mellom jentene og guttene. Ina, læreren deres klarer for det meste å komme med gode løsninger på konfliktene, men en dag må hun gi en beskjed til klassen som hun selv ikke vet hvordan hun skal legge fram. Akkie er alvorlig syk med leukemi og må være mye borte fra skolen. Klassen samles rundt Akkies sykdom og kjemper sammen med henne. Barn med leukemi har ofte gode prognoser, men for Akkie går det ikke så bra.

Forfatteren Jacques Vriens er lærer og historien om Akkie er basert på en tidligere elev av ham. Som Akkie døde hun også av leukemi.

Kule kidz gråter ikke er filmatisert i Nederland og i Norge. Den norske filmen hadde premiere januar 2014. Dette er helt sikkert noe som kan brukes i fordypningsemnet i norsk for VG3. Boken er på 250 sider og med stor og lettlest skrift. Jeg satte stor pris på at den litterære kvaliteten ikke var på topp, for da ble det lettere å lese boken for min del.

Skal jeg se filmen? Om jeg ser på det som terapi klarer jeg det kanskje. Bare traileren får meg til å grine.

Stille, stille, stille av Synne Sun Løes

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

 

 

Tove er 18 år og liker best å være alene eller sammen med faren. De lever et stille liv nesten uten andre mennesker og det er i grunnen slik de vil ha det. Vennskap og besøk er ikke en del av deres liv.

To store hendelser forandrer Toves liv. Faren får kreft og må opereres. Hva skal Tove gjøre hvis han dør? Hun har jo ingen andre. Den andre endringen er heldigvis positiv, det begynner en ny gutt i klassen og han og Tove blir venner. Tove hadde aldri tatt kontakt selv, men takket være Julians direkte væremåte er de plutselig venner. For Tove er ikke vennskap viktig, men hun slipper allikevel Julian inn i livet sitt. Er det på grunn av Julian selv eller fordi hun er fasinert av Julians forfattermor?

 

Boken har et nydelig språk, en fin skildring av angst, sorg og vennskap.