Kule kidz gråter ikke av Jacques Vriens

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg leser ikke bøker om barn som dør. Punktum! Det skjærer så hardt i meg at jeg rett og slett lar det være, jeg begynner bare å grine. Og tro meg, jeg har forsøkt opptil flere ganger og jeg har lagt mange bøker fra meg. Inntil nå, for jeg har lest Kule kidz gråter ikke! Jeg bestemte meg for å lese boken da jeg hørte om den i januar, og dette er svært god eksponeringsterapi. Jeg er langt ifra kurert, men nå er jeg på vei.

Akkie er åttendeklassing i Nederland. Hun er altså 12-13 år og har en bestevenninne som heter Elise. I klassen deres er det mye krangling og spetakkel. Stort sett handler det om fotball og rivalisering mellom jentene og guttene. Ina, læreren deres klarer for det meste å komme med gode løsninger på konfliktene, men en dag må hun gi en beskjed til klassen som hun selv ikke vet hvordan hun skal legge fram. Akkie er alvorlig syk med leukemi og må være mye borte fra skolen. Klassen samles rundt Akkies sykdom og kjemper sammen med henne. Barn med leukemi har ofte gode prognoser, men for Akkie går det ikke så bra.

Forfatteren Jacques Vriens er lærer og historien om Akkie er basert på en tidligere elev av ham. Som Akkie døde hun også av leukemi.

Kule kidz gråter ikke er filmatisert i Nederland og i Norge. Den norske filmen hadde premiere januar 2014. Dette er helt sikkert noe som kan brukes i fordypningsemnet i norsk for VG3. Boken er på 250 sider og med stor og lettlest skrift. Jeg satte stor pris på at den litterære kvaliteten ikke var på topp, for da ble det lettere å lese boken for min del.

Skal jeg se filmen? Om jeg ser på det som terapi klarer jeg det kanskje. Bare traileren får meg til å grine.