Be my guest av Priya Basil

"The ability to put oneself in the place of everyone else - is also the foundation of hospitality, for it too usually extends from empathy. But hospitality can also be claimed, obliging us to be courteous, generous against our wishes" (s. 115).

Hentet fra forlaget Canongate

Det å samles rundt et bord og dele et godt måltid, gir de fleste av oss stor glede. Maten appellerer til alle sansene våre: lukter, farger, smaker og konsistenser. Samværet med de andre rundt bordet bidrar til stemningen. Priya Basil er en matglad dame. I "Be my guest" undersøker hun alle tenkelige og utenkelige sider ved det å spise sammen. Dette er et eventyr av en bok som er til å både kjenne seg igjen i og utvide perspektivet med. 

Priya sier om seg selv at hun var et grådig barn som hele tiden forlangte mer - av alt! Det er en fryd å lese om forholdet til bestemoren og hennes kokekunst. I likhet med mange andre indere, flyttet bestemoren til Nairobi i Kenya etterat britene trakk seg ut av India. Her regjerte hun som den ubestridte dronningen i kjøkkenet. For Priya blir bestemorens kjøkken et uuttømmelig skattkammer av opplevelser som senere i livet når som helst kan bringes fram igjen i hukommelsen bare ved lukten av et krydder. Under lesningen ble jeg fraktet rett tilbake til kjøkkenet til min egen bestemor. Hos henne fikk vi av og til lov til å spise brødskiver med smør og sukker på. Hvilken lykke! En uslåelig kombinasjon av nytelse og å gjøre noe forbudt.   

Undertittelen på boka er: "Reflections of Food, Community and the Meaning of Generosity". Kan man alltid være gjestfri? Er  fullstendig generøsitet uten grenser egentlig mulig? Eller ønskelig? Priya Basil henter inn tanker fra både filosofi, religion og politikk. Hun er nå bosatt i Berlin og teksten bærer preg av hennes politiske arbeid med flyktninger. Hva betyr det å være generøs i Europa i dag er et spørsmål hun stiller.  

Et sted i boka sammenligner hun det å vise gjestfrihet med å fortelle historier: fortellinger innebærer en form for gjensidig gjestfrihet. Hva er en fortelling om ikke en oppfordring til å bli?, skriver hun (min oversettelse). Og det er jo det filmer og bøker kan tilby oss - et sted å være. Denne boka fikk meg på sporet av en andre historier også. Karen Blixen ga ut en liten fortelling i 1958 kalt "Babettes gjestebud" som du kan lese på nettet via Nasjonalbiblioteket. En fransk kvinne har funnet trygghet i en liten nordnorsk by som husholderske for to søstre. Via et lotteri får hun mulighet til å invitere til et festmåltid som viser seg å ha kraft i seg til å endre relasjonene mellom menneskene i det puritanske samfunnet. 

Den andre boka jeg tenker på, er Ivo de Figueiredas "En fremmed ved mitt bord" fra 2016. Her er det ikke så mye om mat, men familiehistorien (fra India via Nairobi til Europa) er den samme. Anbefales! Og hvis du ikke har fått nok av mat: se Julie og Julia på HBO.

Et spørsmål fra Priya Basil til slutt: De som aldri forsyner seg med det siste kakestykket, er det fordi de er hensynsfulle eller er det egentlig fordi de ikke har lyst på det?

Jeg sier bare: god appetitt!

The secret runners of New York av Matthew Reilly

Bildet er hentet fra Goodreads.com

Hendelsene i boka tar sted i området som omgir prestisjeskolen The Monmouth i nordre delen av Manhattans Central Park. Red og Blue er tvillingsøskene fra Tennessee som ved en tilfeldighet har blitt de nye ankomne i Upper East Side sosietet. 

Med få ord er lesingen en sosial overlevelse à la Gossip Girl blandet med en uavklart skolekrim i en alternativ New York.

Red og Blue får det etterlengtede innpasset i en venneforening. Rask etter innser de at medlemskap ikke tilsvarer vennskap, og at de må passe seg selv blant medlemmene. De er uansett begeistret for løperetten de får, for løpeturene er vanvittig, ruten leder dem fra nåtiden til fremtiden. Turene forlenges etter hver gang og medlemmene får gradvis større innsikt i en fremtidig New York, sannelig et mørkt og skremmende bilde av sin egen by. Enda verre blir det når byen de bor i, dvs. nået, antyder på det uungåelige, nemlig en katastrofe. Uheldige astrofysiske omstendigheter for jordet utsetter verdens befolkning for en uberegnelig gammastråling. Spenningskurven går opp mot slutten når ungdommene står foran vanskelige valg og en del risiko. Hvem og hva kommer til å bety mest?

Appellfaktorer for ungelesere blomstrer : beskrivelsene av Manhattans arkitektur, kule film og litteratur referanser, hovedtema "å tilpasse seg". Sympatiske Blue klarer også å formidle et perspektiv på verdier. Usannsynlig historie men likevel uanstrengt fortalt og en lett dystopi å lese. 

Reilly, M. (2019). The secret runners of New York. London: Hot Key Books

Brave new world av Aldous Huxley

Bildet er hentet fra www.penguin.co.uk

Brave New World er en dystopi fra 1932 og har flere likhetstrekk med en klassiker som 1984 enn dagens dystopier som Hunger Games. Langt inne i fremtiden lever menneskene i et gjennomkontrollert samfunn. Styresmaktene er veldig fornøyd med de ideelle samfunnet de har skapt, og de har full kontroll. Folk er fornøyd og det er lett å finne sin plass i samfunnet. Familien er borte, babyer dyrkes fram på fabrikker og hjernevaskes gjennom hele barndommen. For å holde befolkningen fornøyde får de dop, nøye tilpasset underholdning og de blir fra ung alder oppmuntrert til å ha sex med mange forskjellige. Man skal for enhver pris ikke knytte seg for tett til andre.

Men dette i seg selv skaper jo ikke en spennende fortelling. Det er noen som ikke er helt fornøyd med denne stadige kontrollen og presset til å hele tiden være sosial og oppføre seg som styresmaktene har bestemt at man skal gjøre. På utsiden av samfunnet finnes det også mennesker som ikke lar seg styre.

En velskrevet, tankevekkende, mørk og spennende bok som det ikke er merkelig at har blitt en klassiker. Anbefales for de som vil ha en litt mer utfordrende og veldig god leseopplevelse!

The Penguin Lessons av Tom Michell - virkelig og rørende

                 

"I was hoping against hope that the penguin would survive, because, as of that instant, he had a name, and with his name came the beginning of a bond that would last a Lifetime".

Forfatteren er i Uruguay da han på en strand ser hundrevis av døde og døende pingviner. En er det så vidt liv i og han gjør alt for å redde den. Og klarer det! Neste morgen sitter pingvinen, som blir hetende Juan Salvador, og venter på ham i badekaret. De blir bestevenner, og pingvinen blir en viktig del av livet til forfatteren.
Stemningen i boka settes av forfatterens omsorg for pingvinen, og som leser blir du raskt en del av kommunikasjonen mellom dem. Dette er ei bok for deg som liker å lese bøker om vennskap mellom mennesker og dyr, og som liker bøker som varmer godt i hjerterota.
Boka er på et engelsk som er greit å lese og som gir mulighet til å lære noen nye ord nå og da.

Mosquitoland av David Arnold

Bildet er henta fra forfatterens nettside

"I am Mary Iris Malone, and I am not okay"

Sånn åpner Mosquitoland. Og det er spot on, for det går ikke så bra for Mary Iris Malone, eller Mim, som hun kaller seg. Etter at Mims foreldre fortalte henne at de skulle skilles har verden gått i tusen knas. Mim har flytta sammen med faren og stemora Kathy. Mammaen til Mim har inntil nylig sendt henne brev, men nå har brevene opphørt, og Mim har bestemt seg for å reise fra Mississippi til Ohio for å finne ut hva som har skjedd med henne. Hun kjøper en billett på en Greyhound-buss med penger hun har stjålet fra Kathy. Med seg i sekken har hun "krigssminken" (morens gamle leppestift), en bok som hun skriver brev til sin ufødte lillesøster i og et pilleglass med med medisiner mot schizofreni. 

Vi følger Mim på den lange ferden fra Mississippi til Ohio, og historien inneholder blant annet et busskræsj, seksuell trakassering, nye vennskap, bilkjøp, tilløp til ran, baseballkamp og matforgiftning. Å finne moren er det opprinnelige målet med Mims reise, men på slutten av reisen tror jeg hun finner ut at målet egentlig er noe helt annet.

Denne boka føyer seg inn i rekka av velskrevne, vittige ungdomsbøker med Michael Cera-i-Juno-aktige-hipsterkarakterer-som-av-og-til-er-for-smarte-for-sitt-eget-beste i hovedrollen, og kan anbefales til alle som liker John Green, David Levithan, Jandy Nelson, Rainbow Rowell og den gjengen der.

Let it snow : three holiday romances av John Green, Lauren Myracle og Maureen Johnson

Bildet er henta fra www.goodreads.com

 

En særs snøfylt julaften er utgangspunktet for alle disse tre historiene.

Jubilee (oppkalt etter en butikk i en miniatyrhuslandsby som foreldrene hennes samler på) blir satt på et tog for å komme seg til besteforeldrene sine på julaften fordi foreldrene hennes har havnet i fengsel fordi de kom i en krangel med noen andre over et miniatyrhuslandsbysalg. Men snøstormen gjør at toget stopper i en liten by og Jubiliee havner på et Waffle house og blir kjent med Stuart.

På toget som Jubilee har vært på var det også en gjeng cheerleadere. Disse havner også på Waffle house-cafeen, og jungeltelegrafen går. En hel cafe full av cheerleadere! Tobin og de to vennene Angie og JP trosser snøstormen for å komme seg dit først, før de kjipe fotballgutta. På den strabasiøse ferden til cafeen innser Tobin at han begynner å bli forelska i Angie, som har vært bestevennen hans i mange år.

En annen fyr som også var på samme tog som Jubiliee, Jeb, setter seg også ned på Waffle house-cafeen og ser rett og slett kjempedeprimert ut. Addie, kjæresten hans, har vært utro og så gjort det slutt. Addie angrer på det hun har gjort, og vil bare ha Jeb tilbake, men for å rydde opp i forholdet deres må hun innrømme noen ting for seg selv som hun kanskje ikke er så komfortabel med.

Dette er en lettlest og underholdende ungdomsroman. John  Greens historie var morsomt, fordi hallo, John Green, men de to andre er også trivelige historier.

Dash & Lily's book of dares av Rachel Cohn og David Levithan

Bildet er henta fra http://davidlevithan.com

Jul i New York, misantropi og nerdeflørting i en rød Moleskine-notatbok? Ja takk.


Det var Metaingrid som tipsa meg om denne boka, og jeg var i grunnen solgt da hun hadde sagt "rød Moleskine". (Da jeg jobba i bokhandel hadde jeg en gang en kunde som spurte etter "mole-skinke". Det var selvfølgelig Moleskine hun skulle ha. Mine bokhandelvenninner og jeg har siden døpt om Moleskine til bare "skinka", og omtaler de forskjellige variantene som kalenderskinka, sitatskinka, adresseskinka, etc).

Lily er 16, litt nerdete og litt ensom. Og hun elsker jul. Denne er hun litt fornærma, for foreldrene har reist til Fiji uten henne og storebroren Langston. Langston har ansvaret hjemme, men han er mest opptatt av den nye kjæresten sin og gjør det klart at han ikke har tenkt til å feire jula sammen med Lily. For å gjøre jula litt morsommere bestemmer Lily seg for å gjemme en rød Moleskine med forskjellige utfordringer i favorittbokhandelen sin og se om noen blir med på leken. Dash, som også er alene i jula, finner boka, og  vips er dette rare, morsomme eventyret i gang. 

Dette er en supersøt julehistorie som jeg koste meg skikkelig med. Den er lettlest, men samtidig har den masse artige referanser som gjør at den hever seg litt over de andre lettleste, morsomme ungdomsbøkene.

We the animals av Justin Torres

Justin Torres er en ung amerikansk forfatter som har debutert med en høyst leseverdig roman:
We the Animals.

Det er tre brødre som vokser opp i upstate New York. De er viltre og rampete, hjemmet er ofte kaotisk. Moren jobber skift på et bryggeri, faren tar strøjobber som det faller seg, og jobbene er ikke alltid av lovlig karakter. Moren er hvit, faren puertoricaner. Guttene har masse energi og fantasi, men må ofte klare seg selv, både hjemme og ute på gata. De er med andre ord sårbare, vanskelig for å klare seg på skolen, og som leser blir man både sjarmert og bekymret for hva som kan skje med dem.

Foreldrene er unge og sliter med økonomi og med å holde familien sammen. Det er mye ømhet og kjærlighet dem i mellom, men også vold og overgrep. Torres velger ut gode episoder og beskrivelsene er overbevisende og fargerike. Siste del av boka har en annen karakter: Den ene av brødrene får ordet, og vi skjønner at han strever med sin identitet og seksuelle legning. Denne delen av romanen syns jeg ikke er like godt integrert i fortellingen som den øvrige. Men alt i alt er det en god oppvekstskildring.

Now a boy is of all wild beasts the most difficult

to manage. For by how much the more he has

 the fountain of prudence not yet fitted up, he

becomes crafty and keen, and the most insolent

of wild beasts. On this account it is necessary to 

  bind him, as it were, with many chains.

 - Plato, The Laws (sitat fra boka)

Biblioteket har boka på engelsk.

A monster calls av Patrick Ness

                                                     Bildet er hentet fra www.candlewick.com   
                                                    
Conor O' Malley er tretten år. Han bor sammen med moren sin som er kreftsyk. Han har få venner på skolen og blir i tillegg mobbet. Det er med andre ord ikke så greit for Conor. Samtidig med at moren blir dårligere får Conor besøk av et monster. Monsteret sier at det kommer til å oppsøke Conor helt til Conor gir det det skumleste av alt, nemlig sannheten.

Conors mor blir stadig dårligere. Cellegiften virker ikke. Det vil hun ikke si til Conor, så hun sier at hun har fått en ny medisin og at alt snart blir bedre. Monsteret tar stadig over mer av mer av Conors tankegang, han gjør ting som han tror foregår bare i mareritt, men som faktisk skjer i virkeligheten.

Dette er en fortelling om sorg, tap og frustrasjon. Boka er veldig lettlest, og passer både for elever som ikke har lest så mye engelsk fra før, og for elever som ønsker liker bøker i crossover-sjangeren.

Looking for Alaska

                                                    Bildet er hentet fra forlagets nettside


Miles er 16 år og har bestemt seg for å gjøre ferdig high school på en internatskole. Han har få venner på hjemstedet og vil bare starte på nytt. Han får seg venner ca to minutter etter han har ankommet skolen. Han er endelig en del av en gjeng, føler seg godtatt og har det gøy. I tillegg til kompisene får han også en jentevenn, Alaska. Alaska er tøff. Søt. Pen. Vågal. Og har kjæreste. Miles blir forelska, men tar til takke med å bare være venner med henne. Gjengen gjør vanlige ting vennegjenger gjør når de er 16. Smugrøyker. Drikker vin. Finner på practical jokes. Sladrer. Spiller Playstation. Gjør lekser. Spiser junkfood. Men så en dag skjer det noe uventa som får store konsekvenser for vennegjengen. 


Helt til jeg kom halvveis i denne boka var jeg sikker på at det skulle være en slags fantasybok. Det er det ikke. Det er derimot en fin, morsom og sår bok om å være ungdom, og om å skjønne at man ikke er uovervinnelig selv om man er 16 og har livet foran seg. Første halvdel av boka er litt så som så, men vendepunktet er en skikkelig knyttneve i magen. Dette er en ungdomsbok, men kan gjerne leses av voksne også. 

Game of thrones

                                                      Bildet er hentet fra forfatterens nettside


Da jeg jobba i bokhandel syns jeg alltid han derre George R. R. Martin var skrekkelig irriterende, for jeg huska aldri rekkefølgene på bøkene, noen var delt opp, de var dødstjukke og tok opp all plassen i hylla og stakkars Terry Pratchett fikk nesten ikke plass til noen titler. Og etter å ha falt av lasset halvveis i Wheel of time tenkte jeg at jeg aldri skulle begynne på herr Martins bøker. 

Men i sommer slang jeg meg på bølgen og så Game of thrones-serien, alle episodene på to uker. Også syns jeg universet var ganske spennende. Også lasta jeg ned boka på Kindle. Også etter noen uker med iherdig lesing på bussen til og fra jobb hadde jeg lest åtte hundre sider om Eddard, Arya, Sansa, Jon og co. 

Det er duket for kamp om tronen i Westeros. Eddard Stark fra Winterfell blir utnevnt til å være kongens høyre hånd. Fra det øyeblikket Eddard Stark kommer til King's Landing, hovedstaden, skjønner han at noe ikke er helt som det skal. Han begynner å etterforske. Det skal koste ham dyrt. 

Det tar for lang tid å ramse opp all handlingen her, men jeg kan si at boka handler om maktspill, intriger og politikk. Det er mulig jeg hadde hoppet av boka halvveis dersom jeg ikke hadde sett tv-serien fra før og følte at jeg "kjente" karakterene. For det kan til tider bli ganske tungt. Men samtidig tenker jeg at det er et fascinerende, og ikke minst ekstremt stort univers. Jeg tar av meg hatten for herr Martin og ber om unnskyldning for at jeg syns han var irriterende for noen år siden. Nå har jeg begynt på bok nummer to. 

The perks of being a wallflower av Stephen Chbosky

Bildet er hentet fra simonandschuster.com

Etter å ha sett filmen The perks of being a wallflower måtte jeg lese boken. Det som er spennende er at forfatteren, Stephen Chbosky, også har skrevet manus og regissert filmen. En skulle tro at det ville gjøre filmen nær romanen, men det er flere mindre forskjeller som tilsammen utgjør ganske mye. Men selve grunnhistorien er den samme.

Handlingen skriver jeg ikke noe om, den kan du lese i bloggposten min om filmen. Boken er skrevet i epistelform der Charlie skriver brev til en for oss ukjent person. Det fremkommer at Charlie vet hvem det er, men vedkommende vet muligens ikke hvem Charlie er.

Jeg har lest romanen på engelsk ettersom den norske oversettelsen ikke er forventet utgitt før senere i år. Det er ikke så ofte jeg leser skjønnlitteratur på engelsk, men det var ingen problemer for min del når det gjaldt språket. Charlie sitt språk er ungdommelig og ganske greit. Han bruker ikke mange fremmedord og jeg hadde ikke behov for å slå opp noen ord i ordbok.

I romanen får vi en dypere innsikt i Charlies psyke, den lettere dysfunksjonelle familien hans og det seksuelle misbruket han opplevde som barn. Noen karakterer blir mer utbrodert og vi får et bedre bilde av dem som personer og historiene deres, mens andre karakterer er mindre synlige enn i filmen.

Boken er på 231 sider, så det er langt i fra uoverkommelig. At den er skrevet som brev gjør at det både er mye luft og det er stor variasjon på hvor lange kapitlene er. Charlie har mye på hjertet, og det er lett å la seg rive med.