Be my guest av Priya Basil

"The ability to put oneself in the place of everyone else - is also the foundation of hospitality, for it too usually extends from empathy. But hospitality can also be claimed, obliging us to be courteous, generous against our wishes" (s. 115).

Hentet fra forlaget Canongate

Det å samles rundt et bord og dele et godt måltid, gir de fleste av oss stor glede. Maten appellerer til alle sansene våre: lukter, farger, smaker og konsistenser. Samværet med de andre rundt bordet bidrar til stemningen. Priya Basil er en matglad dame. I "Be my guest" undersøker hun alle tenkelige og utenkelige sider ved det å spise sammen. Dette er et eventyr av en bok som er til å både kjenne seg igjen i og utvide perspektivet med. 

Priya sier om seg selv at hun var et grådig barn som hele tiden forlangte mer - av alt! Det er en fryd å lese om forholdet til bestemoren og hennes kokekunst. I likhet med mange andre indere, flyttet bestemoren til Nairobi i Kenya etterat britene trakk seg ut av India. Her regjerte hun som den ubestridte dronningen i kjøkkenet. For Priya blir bestemorens kjøkken et uuttømmelig skattkammer av opplevelser som senere i livet når som helst kan bringes fram igjen i hukommelsen bare ved lukten av et krydder. Under lesningen ble jeg fraktet rett tilbake til kjøkkenet til min egen bestemor. Hos henne fikk vi av og til lov til å spise brødskiver med smør og sukker på. Hvilken lykke! En uslåelig kombinasjon av nytelse og å gjøre noe forbudt.   

Undertittelen på boka er: "Reflections of Food, Community and the Meaning of Generosity". Kan man alltid være gjestfri? Er  fullstendig generøsitet uten grenser egentlig mulig? Eller ønskelig? Priya Basil henter inn tanker fra både filosofi, religion og politikk. Hun er nå bosatt i Berlin og teksten bærer preg av hennes politiske arbeid med flyktninger. Hva betyr det å være generøs i Europa i dag er et spørsmål hun stiller.  

Et sted i boka sammenligner hun det å vise gjestfrihet med å fortelle historier: fortellinger innebærer en form for gjensidig gjestfrihet. Hva er en fortelling om ikke en oppfordring til å bli?, skriver hun (min oversettelse). Og det er jo det filmer og bøker kan tilby oss - et sted å være. Denne boka fikk meg på sporet av en andre historier også. Karen Blixen ga ut en liten fortelling i 1958 kalt "Babettes gjestebud" som du kan lese på nettet via Nasjonalbiblioteket. En fransk kvinne har funnet trygghet i en liten nordnorsk by som husholderske for to søstre. Via et lotteri får hun mulighet til å invitere til et festmåltid som viser seg å ha kraft i seg til å endre relasjonene mellom menneskene i det puritanske samfunnet. 

Den andre boka jeg tenker på, er Ivo de Figueiredas "En fremmed ved mitt bord" fra 2016. Her er det ikke så mye om mat, men familiehistorien (fra India via Nairobi til Europa) er den samme. Anbefales! Og hvis du ikke har fått nok av mat: se Julie og Julia på HBO.

Et spørsmål fra Priya Basil til slutt: De som aldri forsyner seg med det siste kakestykket, er det fordi de er hensynsfulle eller er det egentlig fordi de ikke har lyst på det?

Jeg sier bare: god appetitt!