"Om natten, da Vatanen hadde lagt seg til rette med hare og ryggsekk
på golvet i det store rommet, kom tjenestemannen fra
utenriksdepartementet bort til ham og sa: - Så vidt jeg kan se har De
ingenting her å gjøre...herr Vatnanen, var det ikke det De het...så jeg
foreslår at De kommer Dem av gårde sammen med den helvetes haren Deres
og ikke viser Dem her mer."
(Paasilinna, 2017, s. 111)
For
noen uker siden hadde vi oppstart av fordypningsemnet for våre vg 3
elever på studiespesialisering og i den forbindelse hadde Rysjene og
norsklærerne et felles formidlingsstunt hvor vi snakket om bøker vi
liker og tenker kan være fine til oppgaven elevene skal skrive.
Elisabeth, en av våre norsklærere, fortalte at hun alltid hadde ønsket
at noen ville sammenligne
Harens år med
Doppler av Erlend
Loe. I begge bøkene møter vi en mann som går lei av hverdagen og stikker
til skogs. I år får hun ønsket sitt oppfylt, for det er minst et par
gutter som har valgt å jobbe med disse titlene:)
Jeg
tenkte umiddelbart at dette var en bok som kan puttes i kategorien
"Mannsrolle" og den kategorien er dessverre ikke stappfull av korte og
underholdende bøker. Jeg ga meg dermed umiddelbart i kast med boken og
likte den godt.
Kort fortalte handler den om Vatanen
som går lei av jobben som journalist og rett og slett stikker til skogs
etter at bilen han er passasjer i kjører på en harepus. Vatanen forlater
bilen og begir seg ut på jakt etter den muligens skadde haren. Uten å
røpe for mye så må det sier at han finner og temmer den lille hareungen
og sammen begir de seg på en reise hvor de møter underlige folk og
situasjoner. Jeg tror dette lett kan puttes i kategorien røverroman for
her er det både konkrete hendelser Vatnanen er en del av og gamle
skrøner og historier han blir fortalt på sin vei. Boken er opprinnelig
gitt ut i 1975, men at den er såpass gammel (like gammel som
undertegnede, faktisk) tenkte jeg ikke over da jeg leste. Jeg tror
likevel den trygt kan brukes til å beskrive mannsrollen sammen med en
mer moderne bok. Som vanlig har vi Rysjer på oss elevbrillene når vi
leser bøker.
Jeg har ikke lest
Doppler, så den står herved på leselista mi:)
Paasilinna, A.
(2017). Harens år. Oslo: Aschehoug.
-Anne Brit-