For noen uker siden hadde vi oppstart av fordypningsemnet for våre vg 3 elever på studiespesialisering og i den forbindelse hadde Rysjene og norsklærerne et felles formidlingsstunt hvor vi snakket om bøker vi liker og tenker kan være fine til oppgaven elevene skal skrive. Elisabeth, en av våre norsklærere, fortalte at hun alltid hadde ønsket at noen ville sammenligne Harens år med Doppler av Erlend Loe. I begge bøkene møter vi en mann som går lei av hverdagen og stikker til skogs. I år får hun ønsket sitt oppfylt, for det er minst et par gutter som har valgt å jobbe med disse titlene:)
Jeg tenkte umiddelbart at dette var en bok som kan puttes i kategorien "Mannsrolle" og den kategorien er dessverre ikke stappfull av korte og underholdende bøker. Jeg ga meg dermed umiddelbart i kast med boken og likte den godt.
Kort fortalte handler den om Vatanen som går lei av jobben som journalist og rett og slett stikker til skogs etter at bilen han er passasjer i kjører på en harepus. Vatanen forlater bilen og begir seg ut på jakt etter den muligens skadde haren. Uten å røpe for mye så må det sier at han finner og temmer den lille hareungen og sammen begir de seg på en reise hvor de møter underlige folk og situasjoner. Jeg tror dette lett kan puttes i kategorien røverroman for her er det både konkrete hendelser Vatnanen er en del av og gamle skrøner og historier han blir fortalt på sin vei. Boken er opprinnelig gitt ut i 1975, men at den er såpass gammel (like gammel som undertegnede, faktisk) tenkte jeg ikke over da jeg leste. Jeg tror likevel den trygt kan brukes til å beskrive mannsrollen sammen med en mer moderne bok. Som vanlig har vi Rysjer på oss elevbrillene når vi leser bøker.
Jeg har ikke lest Doppler, så den står herved på leselista mi:)
Paasilinna, A.
(2017). Harens år. Oslo: Aschehoug.
-Anne Brit-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar