De opplyste av Øystein Stene

"Han har akkurat truffet skjulerne, de går med på å bringe meg over, de kommer og henter meg i løpet av dagen,  de vil ta meg og andre trosflyktninger til den siste tomme gamlebyen, før riket, der skal vi møte transporten, den som skal frakte oss til riket" (Stene, 2018, s. 280).

Bildet er hentet her

I denne dystopien møter vi en verden som er forandret etter en miljøkatastrofe. Eller hadde det som skjedde egentlig en naturlig forklaring?  Noen tror at dette var en straff fra gud, mens andre mener at det har en naturvitenskapelig forklaring. Dette er konfliktens kjerne i denne dystopien hvor fortellerstemmen stadig endres. Verden blir delt i to, med de troende på den ene siden og de ikke-troende på den andre. De to gruppene kan ikke utstå hverandre og nåde den som kommer inn på feil side.  Gjennom historien følger vi de som skal flykte fra den ene siden til den andre og på veien hopper historien innom de som dukker opp som bifigurer i en annen historie. Vi får altså en haug av korte, gode og spennende historier og skjebner som lar oss forstå denne verdenen godt. Vekslingen i fortellerstemme gjør at historien aldri bli kjedelig og samtidig gir meg et veldig godt innblikk i hvilke tanker disse menneskene har om "oss og de andre". Flere av disse skulle jeg gjerne lest mer om, men samtidig så er det jo deilig forfriskende å bare kunne gå videre til en ny fortelling. Jeg likte denne orginale dystopien veldig godt!

Stene, Ø. (2018). De opplyste. Oslo: Gyldendal.

-Anne Brit-