OG av Veronica Salinas

"Hold ut litt til, sier mamma. Sultne mennesker raner fortsatt matbutikkene. Folk slår fortsatt på kasserollene. Det finnes ingen jobber her" (Salinas, 2016, s. 121)

Jeg fortelleren i denne boken har forlatt et Argentina preget av politisk uro og økonomisk krise. Hun får jobb som Au Pair hos en typisk norsk familie hvor mor og far jobber for mye og egentlig ikke har tid til sine egne barn.  3 kvelder i uken går hun på norskkurs sammen med andre tilflyttede fra ulike land og kulturer.

Gjennom små korte fortellinger  får vi vite om hverdagen som var i Argentina og den nye hverdagen i Norge. Hun lengter hjem, hun synes det er vanskelig å lære seg norsk og hun synes landet er kaldt og fremmed. Likevel føler hun at det å reise tilbake til Argentina ikke er noe alternativ.

Forfatter Salinas får godt frem hvordan det må være å komme til et nytt sted hvor du ikke lenger kan være deg selv og dele av din historie pga av fremmedgjøring og språkvansker. Sånn sett tenker jeg at dette kan være en nyttig bok å lese for alle som i ny og ne skal omgås folk som ikke er født og oppvokst i Norge. Det skal vel de fleste av oss, forhåpentligvis?

Boken er luftig og med korte avsnitt, så den kan sikkert også egne seg for lesere som er i samme situasjon som hovedpersonen.

Salinas, V. (2016). Og. Oslo: Cappelen Damm.

-Anne Brit-

Americanah av Chimamanda Ngozi Adicie

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Ifemelu og Obinze er tenåringer i Lagos, og har hele livet foran seg. Nigeria er under militært diktatur, og universitetene streiker så ofte at det blir lite undervisning på paret. Obinze drømmer om USA. Ifemelu kommer inn på universitetet i Philadelphia og er den som får muligheten til å reise dit først. Hun kan bo hos tanten mens hun leter etter jobb og leilighet. Men livet i USA byr på flere utfordringer enn Ifemelu hadde forventet. Tanten er ikke den samme blide og inkluderende personen som hun var i Nigeria. Og det er vanskelig, så å si umulig å få jobb. Ifemelu har verken penger til mat eller husleie, og bestemmer seg motvillig for å ta en jobb hos en tennistrener som "trenger hjelp til å slappe av". Ifemelu angrer bittert på at hun sa ja til jobben, og selv om hun bare går dit en gang blir dette et vendepunkt for henne, spesielt psykisk. Hun bryter kontakten med Obinze, går inn i en dyp depresjon. Når hun omsider stabler seg på beina igjen blir livet ganske annerledes enn hun hadde tenkt seg, både på godt og vondt.

Jeg er en sucker for "store" romaner som spenner over flere år hvor man blir godt kjent med en eller flere karakterer. Og det blir vi her. I tillegg tar boka opp viktige ting som kulturforskjeller, rasisme og identitet. Ifemelu sier på et tidspunkt noe sånt som "I didn't feel black until I came to America", og det er jo et tankekors. Boka er velskrevet og engasjerende og gir deg god innsikt i det å komme til et nytt land og få drømmene dine om ikke knust, så i hvertfall sprukket og forsøkt limt sammen igjen.

Mine brødre av Adel Khan Farooq

I denne historien møter vi en ung mann i videregående alder bosatt på Mortensrud i Oslo. Familien hans har bakgrunn fra Pakistan og er muslimer selv om han ikke anser seg som særlig religiøs. Han lever som ungdom flest og er mest opptatt av helgefylla og jenta han er forelsket i.

Etter et terrorangrep i Paris føler han at omverden ser på han på en annen måte på grunn av hans kulturell tilknytning til Pakistan og Islam. Problemene begynner å tårne seg opp for vår unge venn. Hvorfor skal han behandles annerledes pga noe gale terrorister har gjort? Samtidig rammes familien av en rekke uheldige hendelser (vil ikke røpe) og tilsammen begynner en nedadgående spiral av elendighet å ramme hovedpersonen.

Boka viser hvordan små feilvalg kan gjøre at man havner i ekstremistiske miljøer og hva som kan trigge et slikt valg. Gutten vi følger er ganske naiv og lett manipulerbar, så prosessen går kanskje litt raskere enn hva som fremstår som realistisk. Men hva vet jeg, jeg synes det uansett er spennende å lese om ungdom fra ulike sosiale bakgrunner og ikke minst hvilke utfordringer som kan  møte de av våre ungdommer som har flere kulturer å forholde seg til.

-Anne Brit-

Farooq, A. K. (2016). Mine brødre. Oslo: Aschehoug.

Tante Ulrikkes vei

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

 

I 2001 starter forsker Lars Bakken opp et prosjekt for kartlegge unges oppvekstvilkår i Groruddalen. Prosjektet går over flere år. Vi følger to av de han korresponderer med; Mo og Jamal.

Mo er pliktoppfyllende, skoleflink. Familien er støttende, og ønsker at Mo skal nå langt. Faren er uføretrygdet etter et hjerteinfarkt, og familiens inntekt er veldig begrenset. Faren er fast bestemt på at Mo skal få seg en utdannelse og at han skal Bli Noe.

Jamal er tøff i trynet, ikke så veldig skoleflink og henger med litt feil folk. Faren hans reiste fra familien da lillebroren Suli var liten (han er seks år nå), moren er veldig deprimert. I perioder har Jamal hovedansvaret for Suli. Skolen melder fra at Suli er lite aktiv i timene og veldig innesluttet. I tillegg klager de på maten han får med seg på skolen, og på at han ofte tisser på seg.

Bombingen av World Trade Center skjer nesten i starten av boka, og denne hendelsen preger begge guttene. Det er kanskje en av de første hendelsene der de får kjenne fremmedfrykt på kroppen, og at de kjenner at samfunnet er i ferd med å bli kaldere og mindre inkluderende. 

Mo og Jamal er tilsynelatende veldig ulike. Mo jobber hardt på skolen, har som mål å komme inn på Blindern. Dette målet når han, og etter hvert sikter han på å ta en mastergrad. Jamal dropper ut av videregående, begynner å jobbe svart på et bilverksted. Blir stadig mer opptatt av å røyke hasj og henge med feil gjeng. Men etter hvert som årene går og fremmedfrykten eskalerer, er det akkurat som om forskjellene mellom de to guttene utjevnes gradvis.

Denne boka er favoritten min i høst. Den skildrer et oppvekstmiljø jeg kjenner lite til, men som er viktig å få innblikk i. Jeg beundrer hvordan forfatteren har klart å få fram forskjellene mellom de to guttene, ikke bare ved beskrivelser av hvordan de har det, men hvordan de velger å fortelle sin historie. Mos velskrevne, litt drømmende eposter er en kjempekontrast mot Jamals lydopptak på kebabnorsk. Denne boka burde være pensum for alle, men spesielt for ungdom OG de som jobber med ungdom.

Mine brødre av Adel Khan Farooq

Hentet fra www.aschehoug.no

Her møter vi 17 år gamle "Messi" som han blir kalt fordi han er god til å spille fotball og bo på Mortensrud i Oslo. Foreldrene hans er pakistanske, men hovedpersonen er oppvokst i Oslo og ser på seg selv som norsk. Foreldrene er ikke praktiserende muslimer, men spesielt moren synes den norske kulturen er en uting og synes sønnen skal leve mer etter hjemlandets regler. Det er et stort press hjemmefra om å skaffe seg en jobb, få gode karakterer og finne seg en kone. Messi som kun er 17 år føler seg ikke klar for noe av dette, men blir sterkt påvirket over hvor mye moren skammer seg over han, siden han ikke har "fått til noe". Faren er sjelden til stede, han jobber mye og drikker en del alkohol når ha først er til stede.

På fritiden henger henger Messi med to kompiser som liker og drikke, feste og finne damer. Selv er han en del av dette, men føler seg usikker på damefronten og er egentlig forelsket i Faiza som går i klassen hans. Det kommer samtidig frem at han egentlig er usikker, ensom og føler seg misforstått av både foreldrene og kameratene. Etter terroraksjonen i Paris 2015, som IS påtok seg skylden for å ha utført, blir han utsatt for mye rasisme, hat og sjikanering i forhold til dette fordi alle mener han er muslim. Han overhører bland annet en kommentar om at "Breivik var fornuftig og klarte i de minste og renske vekk en del ugress her i landet". Hatet gjøre noe med han, og hevn blir en faktor.

På samme tid møter hovedpersonen Abdullah, som er dypt religiøs og leder for et radikalt brorskap. Messi blir fascinert av det han forteller og blir med i moskeen for å be. Han blir overrasker over mye fred og trøst bønnen gir han og en religiøs oppvåkning begynner. Det er mange diskusjoner om hva som er en god muslim gjennom Faiza som snakker om en forsonerne og kjærlig religion "Islam betyr fred" sier hun.  Dette blir motstridende for han, siden Abdullah er meget ekstrem i sine meninger og mener at alle som kan bør reise og kjempe i Syria for Islam. Når Faiza flytter til London, blir Messi raskt trukket ned i ekstremismens og Abdullahs meninger. 

Boken reflekterer mye rundt tro, hva tro er og hva Profeten Muhammed egentlig kan ha ment og hvordan man skal tolke Koranen. Samtidig ser hvordan man søken etter tilhørighet og fellesskap kan lede til ekstremisme og ha påvirkningskraft til yttergående holdninger.

Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Omslaget på denne boka skriker ikke "lån meg, lån meg!" Men innholdet = <3

Brødrene Daniel og Moses bor i vaktmesterboligen indinaerreservatet sammen med mora og stefaren Shane. Faren deres døde da Daniel var liten. Da Shane overtok vaktmesterjobben etter faren deres overtok han på sett og vis også kona og barna hans. Shane og guttene kommer dårlig ut av det med hverandre, og hver gang de krangler er det moren deres som må betale for det i form av blåveiser og sprukken leppe. Etter skoletid jobber Daniel og Moses med å vaske biler på den lokale bensinstasjonen. Daniel trives med jobben og er takknemlig for at Tim som eier bensinstasjonen har gitt dem muligheten til å tjene noen kroner, andre ungdommer på området driver for det meste dank. Dessuten jobber søte og snille Canah på bensinstasjonen, og Daniel veldig betatt av henne.

Daniel oppdager at broren Moses har begynt å selge dop for en av de lokale gjengene. Daniel er ikke begeistret for den nye "jobben til Moses, men han strides mellom et enormt ønske om at broren skal se på han som likeverdig, og å gjøre det som er riktig. De to brødrene er som natt og dag, det eneste de har felles er egentlig kjærligheten for hverandre og moren. Vi følger Daniel gjennom en rekke valg, noen gode og noen dårlige. 

Denne boka er en frisk pust i ungdomslitteraturen. Forholdet mellom de to brødrene er vakkert skildret, og jeg stoler fullt og helt på forfatterens kunnskap om hvordan det er å være bosatt i et reservat. Jeg blir glad i Daniel, irriterer meg over Moses, og blir grepet av ungdommene som våger å drømme og håpe til tross for at de mest sannsynlig har en dyster framtid i møte. Det eneste jeg har å utsette på boka er at den kunne vært noen sider lengre, den forhaster seg litt på slutten. Dette er en sterk og god debutroman og jeg gleder meg til å anbefale den til elevene.

Bare i Brooklyn av Una LaMarche

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Devorah og Jaxon bor i Brooklyn. Ikke så langt fra hverandre, men de kunne like gjerne vært i forskjellige land. Devorah er hasidisk (ortodoks jøde), og Jaxon er en gutt fra en vanlig familie. De hadde aldri møttes hadde det ikke vært for de blir sittende fast i sykehusheisen sammen på en stormfull kveld. Devorah er på sykehuset fordi storesøsteren er i ferd med å føde sitt første barn, og Jaxon er der fordi kompisen hans har prøvd å hoppe over en trestamme med skateboardet og har i prosessen forstuet armen. Mens de begge står i heisen går strømmen. Devorah vil helst ikke snakke med Jaxon, hun er opplært til å bare snakke med "sine egne", altså de jødiske. Men de kommer allikevel i prat, og det oppstår en gnist mellom dem. 

Og snart kaster Devorah alle konservative normer og religiøse regler ut av vinduet, for hun må treffe Jaxon igjen. Hun sniker seg ut for å møte han, dikter opp historier om hvor hun er. Hun vet at dette er farlig, og at hun bringer skam over familien dersom noen finner ut av det. Og Jacob, Devorahs svoger lusker stadig i bakgrunnen og er sikker på at hun har urent mel i posen. Devorah dras mellom kjærligheten til familien og alle de ukjente følelsene som har oppstått etter hun møtte Jaxon. Og Jaxon på sin side er besatt av Devorah, alt han vil er at de skal rømme og starte et liv sammen, selv om de bare er 16. 

Det er flere grunner til at denne boka fungerer så godt. Det at paret må møtes i all hemmelighet og at Devorah risikerer alt ved å møte Jaxon gjør boka spennende.I tillegg er den velskrevet og morsom, Devorah og Jax har hver sine stemmer, og personlighetene deres kommer godt fram. Og selv om bakteppet er en ulykkelig forelskelse handler boka vel så mye om å bli voksen og om å finne seg selv. 

Denne kan trygt anbefales til John Green-fans, og til alle som vil ha en spennende og lettlest ungdomsbok.

Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger



Omslaget

Årets første måned er ikke ennå omme, men jeg våger allikevel påstanden at i år kommer det ikke andre utgivelser som slår denne boka språkdraktmessig sett.



Boka er skrevet på noe som anmelder i NRK Nina Nordbø kaller ekstrem sosiolekt, men som vel også kan gå under betegnelsen kebabnorsk. Setningsbygningen er spesiell, ord og uttrykk er litt fremmede i skriftspråk og handlingen raser av gårde i korte kapitler. For at tonen i boka skal bli tydelig for deg som leser dette kommer et utdrag fra boka. Her kommer et helt kapittel fra s. 15:

"Utflukt
Det også var lættis episode på skolen i dag fordi vi har om norske partiene, og ingen visste det finnes så jævla mange mongo partier. Vi hadde oppgave å gå til byen og intervjue alle bodene, så Ibra gikk bort til et hvitingparti på Karl Johan og spørret noen spørsmål og de bare: alle utlendinger må ut, alle utlendinger er terrorister i Afghanistan, og først Ibra prøvde å si tilbake, men til slutt han bæda helt og nesten spytta på skola til schtøgge poteten, men han ikke gjorde det likevel fordi Solveig kom og stoppa han og Solveig også klikka på poteten, og kallet han rasist, men hun også beherska seg litt. Og så gruppa mi har Høyre, og allerede vi har klippa logoen til å lime rundt hele plakaten og er nesten ferdig. Vi visste ikke det skulle skje at Erna Solberg var i boden for å snakke denne dagen, men serr Erna var i boden på Karl Johan og wollah, Johnny nesten spurte hun om hvor mange hamburgere hun spiste om dagen ,og om hun spiste cheese eller vanlig, men vi stoppa det og heller spurte hun noen spørsmål om skolen. På vei hjem, Ibra jævla utlendingen, Allah han eier ikke skam, peka på festninga og trodde kongen bodde der. "

Hovedpersonen i boka heter Mariana og er halvt norsk, halvt chilener. Hun bor med mor, far og lillebror på Romsås, og har også en eldre bror som sitter i fengsel. Mariana forteller om hva som hender på en talenær og intern måte;  som om man overhører to ungdommer fortelle hverandre om ting. Det er de daglige opplevelsene som fyller oppmerksomheten hennes, og den gryende kjærligheten. Mariana er nemlig blitt forelska i Mu2, som er en av de fire i klassen som heter Muhammed, og som har nærmet seg henne litt også, i form av å spørre hva hennes nick på MSN er.

Mariana tar oss dessuten med rundt på flere arenaer. Familien hennes er en av dem. Hennes chilenske far har vel også sine utfordringer i forhold til norsk væremåte, og familien har tydeligvis hatt sine vanskelige perioder i forhold til broren som er i fengsel. Skolen er en annen arena, og vi blir blant annet vitne til nådeløs verbal omgang mellom elever og lærere. Fritida er en tredje arena, og vi kan se for oss flyten av ungdom på vei fra Jokerbutikken med billigst sjokolademelk og de forsiktige tilnærmelsene mellom gutter og jenter.

Boka har fått en del omtale allerede selv om det er Skaranger sin debutbok, og den har allerede vært etterspurt av elever på skolebiblioteket. Den er veldig morsom å lese, og etter hvert vennet jeg meg til det spesielle språket. Wollah, det er håp for alle. Anbefales!

 



Foto: Pernille Marie Walvik, Klassekampen

Jakten av Baroch Tendler

I denne boken møter vi tateren Johan. Han skal begynne i 10 klasse på Grønland ungdomsskole, moren hans jobber i barnevernet og bestekompisen er Qasim. De to ser ikke akkurat frem til nok et kjedelig skoleår, men alt blir snudd på hodet da moren til Mounir blir drept og han flytter inn til Johan. Så begynner starten på en jakt i både om å avdekke hvem det er som har malt hakekors og skrevet rasistiske ord i lokalmiljøet, hvor faren til Mounir egentlig er hen og Johan sin egen jakt i å finne ut hvem han er.

Boka er utrolig lettlest og fanger opp leserens oppmerksomhet fra side en med Johan som forteller stemme. Selv om språket flyter bra, er ærlig og rått, så kan det til tide virke en smule overdrevent, men forfatteren henter seg inn igjen på det utrolig spennende plottet som samler disse 3 guttene til en skjebnesvanger høstnatt på Kattisa.​

Selv om Jakten er en spenningsfylt bok som drar inn temaer som mord, rasehat, og samfunnsproblematikk, så er dette også en bok om godt vennskap, om å finne seg selv i en alder som kan være trøblete og om å finne kjærlighet på uventete steder, under vanskelige forhold.

Denne boka vil jeg si treffer ungdommen som målgruppe veldig godt, samtidig som det er spennende lesning for oss voksne også. Anbefales 
på det sterkeste. 

Monika Golder, bibliotekpraktikant

Fleur av Marit Tusvik

Maria er 19 år og reiser til Tunisia på en internasjonal dugnadsleir for å rydde opp etter en flom. Hun har lyst til å reise og se seg om i verden, og hun synes dugnaden høres meningsfull ut.

I leiren blir Maria og Aziz fort kjent. Han er arabisk fra Tunisia, og han kaller henne Fleur - blomst på fransk. Maria og Aziz er tiltrukket av hverandre fra første stund. Han er en god forteller og snakker godt fransk. Han forteller Maria om oasen i ørkenen hvor han er fra, og han tenner en lyst i henne om å bli med han dit, treffe familien hans, sove på taket, se på månen, dyrene, spise den lokale maten, alt dette eksotiske som Maria drømmer om å oppleve. Og ettersom forelskelsen utvikler seg mellom dem blir Maria med ham.

Jeg synes dette er en god bok om å føle seg tiltrukket av det eksotiske i en annen kultur og selvfølgelig om forelskelsen og forholdet mellom Maria og Aziz. Maria er veldig positiv til hans kultur, nesten mer enn han selv av og til. Hun kommer godt overens med familien hans. Likevel finnes det ting som er vanskelig: Hvorfor går hun med så korte skjørt, hva slags gud tror hun på?Mange tror hun er rik fordi hun kommer fra et land hvor "alle har alt". Og Aziz vil gjerne tjene penger, kjøpe nye ting: "Ikke bare alltid dette gamle skitne. Jeg syns det er pent, sa Maria".

En god bok om beundring og forelskelse, og hvor det som ikke fungerer i forholdet kommer som små drypp til ettertanke uten den store dramatikken.

Skriv ferdig boka om livet ditt av Linda Klakken

 

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Attention, alle skolebibliotekarer! Jeg har funnet den boka alle de gutta som egentlig ikke vil lese spør om. De "Hei, jeg skal ha en bok, helst en skikkelig tynn en"-gutta. De som kanskje ikke har lest så mye før og derfor har desto større behov for å få en skikkelig bra bok. Look no further, gi dem "Skriv ferdig boka om livet ditt" av Linda Klakken.

Boka er et langdikt om Adam Zamjatin og hans hverdag i en familie der de sliter med å få endene til å møtes, flashbacks til tiden før de kom til Norge, kampen for passe inn og erkjennelsen av at han ikke gjør det. Men samtidig er det lyspunkter, omsorg og humor hos Adam. 

Jeg forelska meg i denne lille boka og tenkte med en gang at den er litt Yahya Hassan, bare at man ikke trenger antidepressiva etter å ha lest den.

Rotnorsk av Elin Brodin

Bildet er hentet fra
www.dyrsrettigheter.no

Dette er en lettlest, liten og tilsynelatende enkel krimbok, men den behandler kompliserte tema og samfunnsspørsmål.

Forfatteren skriver så man suges inn i handlingen med en gang. Vi følger en «høy, mager mann» som beveger seg gjennom byen med nedslått blikk og en nøye uttenkt plan. Det viser seg at han skal til sykehuset. Der oppsøker han en bestemt avdeling og detonerer en hjemmelaget bombe. En avdelingslege blir drept og en sykepleier hardt skadet.  Deretter forsvinner mannen sporløst.

Bildet er hentet fra
www.bokvennen.no

Så blir vi kjent med etterforskeren Sigurd Abild og hans politikolleger i jakten på attentatmannen. Hva slags forbrytelse er dette? En terrorhandling? En galning – en psykisk syk morder? Det er svært få spor i saken, men sykepleieren som overlevde, kan fortelle at den antatte gjerningsmannen spurte etter en navngitt lege på avdelingen like før det smalt.

Sigurd Abild er en filosoferende person. Gjennom etterforskningen konfronteres han med egne og andres fordommer, oppdager at det finnes for ham ukjente tankemønstre, ulike oppfatninger av hendelser, opplevelser og sammenhenger, alternative samfunnsmodeller.  Spørsmål og mulige svar avløser hverandre etter hvert som han dykker ned i bakenforliggende omstendigheter. Det er disse tankeprosessene omkring eksistensielle spørsmål og skildringen av etterforskerens utvikling som gjør boka interessant, siden krimgåten egentlig er ganske enkel.

Ankomsten av Shaun Tan

Ankomsten forteller historien om en far som emigrerer over det store havet fra et utarmet land til et land hvor han håper å finne et nytt håp. Tilbake sitter kone og datter og venter på at han skal etablere et liv for familien i det nye landet.

Det nye landet er svært forskjellig fra det han reiser fra. Han kan ikke språket og må tegne for å vise hva han spør om. Selv det visuelle uttrykket er annerledes enn det han kjenner fra før.

Han møter andre mennesker som har reist fra krig og slaveri. De hjelper hverandre og de forteller sin historie.

Ankomsten er historie med mye håp. Mannen reiser i håp om å finne et nytt liv som han kan dele med familien sin. Kulturmøtet han opplever kan sammenliknes med det immigrantene som kom til Ellis Island i New York opplevde.

Tegningene formidler historien på en vakker, surrealistisk og gammelmodig måte. Frykten i landet han reiser fra er tegnet som dragehaler, og vi skjønner gjennom historien at dette er en frykt som har traumatisert ham. En annen mann forteller om landet sitt som ble renset av kjemper. Tegningene er så uttrykksfulle at tekst ville være overflødig i denne historien.

Ankomsten har blant annet prisen for beste tegneserie under Angoulême-festivalen i 2008.

Parissyndromet av Heidi Furre

 

 

Mange av oss har drømt om å reise til Paris, lære fransk, se alle de kjente stedene, vandre på broer og i gater, drikke vin og spise baguette på små hyggelige kafeer - klisjene om byen over alle byer er mange, og det er kanskje lett å bli skuffet i møte med virkeligheten når forventningene er så høye. Derav tittelen Parissyndromet. Visste dere at det faktisk er en diagnose som man gir til japanske turister som kommer til Paris og får alle drømmer knust? Man får en fysisk reaksjon, feber, hjerteklapp, panikk og mest av alt kjenner man seg bedratt når man ser at Paris er full av hundedritt, fattigdom og faenskap.
(Furre s.50 )

Hovedpersonen i boka drar til Paris etter studier, vil komme seg ut, oppleve noe nytt. Hun har fått jobb som barnevakt hos en amerikansk overklassefamilie. Boka har en jeg-forteller som vi kommer nær innpå. Erfaringen med å komme alene til Paris, finne seg et sted å bo, finne venner, streve med språket, kjenne seg veldig alene i en fremmed storby er fint beskrevet. Også hjemlengselen:  plutselig, når man får alt på avstand, er Oslo med trikken, kafeer, snø og mennesker med ullgensere et sted å lengte tilbake til.

Men hun treffer venner, flytter inn sammen med en annen norsk jente i et bofelleskap og de deler mange parisiske hverdager sammen. De går også ut på byen, fester, treffer mennesker. De utvikler et sterkt og varig vennskap. Det gode vennskap er faktisk sentralt i romanen.

Dette er en debutroman av en ung forfatter Heidi Furre, som skriver godt om erfaringer som mange på et eller annet tidspunkt vil kjenne seg igjen i. Anbefales.

Gitt ut på Fakkel forlag 2013