Smilefjes, tommel opp, regnbue av Victoria Durnak

 

Bildet er hentet hos forlaget 

Ivana blir venn med Sunniva som hun møter på treningsstudioet. Slik skjer. Problemet med vennskapet er bare at det ikke er ekte. Ivana er nemlig wanna-be skuespiller og har blitt hyret inn av Kaja for å spionere på Sunniva. 

Hvorfor? Arbeidsgiver Kaja vet at samboeren sin, Jostein, har et forhold til Sunniva og nå håper Kaja at Ivana skal sette en stopper for dette. Hvis Ivana klarer å bli venn med Sunniva kan hun overtale Sunniva til å bryte forbindelsen. 

Lønnen er god, Ivana får erfaring som skuespiller og hun har forholdsvis god tid til å løse oppdraget. Ivana kan rett og slett ikke si nei til tilbudet og spioneringen er i gang. Problemene oppstår nå Ivana etter hvert faktisk ønsker å ha et ekte vennskap til Sunniva. Det blir ikke lett når hun er sauset inn i et nett av løgner. 

Dette er en morsom og lettlest bok om en absurd situasjon og anbefales til deg som vil underholdes. Jeg er litt mer usikker på om det ligger noe viktig budskap i teksten, i så fall gikk det meg hus forbi:) 

-Anne Brit-

Draumar betyr ingenting av Ane Barmen

Hvis du liker å lese om hvordan det er å være sytten år, gå på videregående og ta jobb på et sykehjem i sommerferien, slike hverdagslige vanlige ting i livet, men samtidig gå og bære på en sorg over å ha mistet kjæresten, kan denne boka ha mye å by på. Den er full av gode iakttagelser av hvordan en syttenåring opplever livet sitt i møte med gryende kjærlighet, vennskap og sorg.

Louise er en jente man blir glad i. Utgangspunktet for romanen er at Louise har flyttet hjemmefra til Ålesund for å gå på videregående. Hun vil bort fra bygda og alt det kjente fordi Tormod, bestevennen gjennom alle år og også kjæreste er død. Hun orker ikke å bli minnet på det hele tiden, og lukker sorgen inni seg. Så får hun beskjed fra moren om at også bestemoren er død, og at hun må komme hjem for å være med i begravelsen og hjelpe til rundt oppryddingen.

Hun drar hjem motvillig. Relasjoner er jo kompliserte, som vi vet. Og når Louise drar hjem til familien viser hun en klart uttalt og for henne berettiget frustrasjon over hvordan både mor, søster og venner kan oppføre seg. Søsteren bryr seg for mye, er opptatt av hus og interiør, den lille sønnen hennes har ingen oppdragelse. Moren er for ettergivende. Tidligere venner er opptatt av teite TV-serier og festing. Louise finner seg ikke til rette, og på toppen av det hele har søsteren hennes Isa skaffet sommerjobb til henne på sykehjemmet i ferien!

I dette hverdagslige familiedramaet er det to ting som er spesielt viktige for Louise og som hun vokser på. Det ene er forholdet til en ny venn William. Hun liker ham veldig godt, og de har en date som er veldig fint beskrevet og vi tenker at dette blir bra for Louise. Men så viser det seg at hun kanskje ikke er klar til å gå videre i et nytt forhold ennå.

Det andre er jobben på sykehjemmet. Hun får et spesielt forhold til Karen som er dement. Først vet hun ikke hvordan hun skal takle Karen som ringer til døde venner, vil stikke av hjem og som hun må hjelpe med alle basisting som toalettbesøk og mating. Men Louise er god på det, hun har hjertet på rette sted, og etter hvert merkes det at hun har stor sympati med Karen og både vil og kan hjelpe til på en konstruktiv måte.

Også den tidligere venninnen Linni viser seg å ha kvaliteter som hjelper Louise når det stormer som verst. Hun minner blant annet Louise på et nydelig dikt om å spille orgel som hun og Tormod presenterte på skolen sammen, og som Linni syns hun skal tenke på. Og det syns jeg også. Jeg håper virkelig at Louise får spille mye orgel!

Leve

å leve
er ikkje akkurat det lettaste som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det

Arne Ruset

Sanne løgner av e. lockhart

"Det var en av historiene om Jule West Williams. Da hun bodde på Playa Grande, like hun den aller best, blant alle de andre fortellingene hun kunne fortalt om seg selv" (Lockhart, 2018, s. 21)

Boken starter med at Jules er på flukt. Noen har oppdaget hvor hun befinner seg og hun må flykte i full fart. Hvorfor? Det får vi sakte men sikkert vite etter hvert som historien skrider frem i bakvendt rekkefølge. 

Vi forstår etter hvert at Julie er en hardkokt svindler,  men har hun også vold på samvittigheten? Og hvor ble det av venninnen Imogen? Har hun dratt til India slik Jules tror?  Jules viser seg fort å være en forteller vi egentlig ikke kan stole på og snart er vi midt i en ganske drøy historie om sterkt vennskap, såre følelser og desperate handlinger.

Boka kan anbefales til alle som vil ha action, men som samtidig  tåler en historie som hopper litt:)

Lockhart, E. (2018). Sanne løgner. Oslo: Fontini.


-Anne Brit-

Rør ikke de som sover av av N. K. Lillebo

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Emmi er død. Men livet er ikke over allikevel. Hun våkner opp i et slags dødsrike hvor hun møter sin avdøde bestefar. Men hvordan skal Emmi klare å bearbeide det som skjedde når hun ikke husker. 

Gjennom tilbakeblikk og hopp i tid avdekkes det hva som egentlig hendte. Det begynner når Liv begynner i klassen til Emmi. Liv som virker helt perfekt, men under overflaten er kanskje ikke alt som det skal være. Jentene blir veldig avhengig av hverandre, og når det ikke går så bra for den ene går det ikke så bra for den andre heller. 

Under jorda må Emmi lære seg spillereglene og det er godt å ha en bestefar som guide. For det er ikke enkle spilleregler og man kan ikke bare gjøre som man vil når man er død. Egentlig vil Emmi ta hevn over gutten som gikk langt over grensen. Men er det verdt det?

Veldig god bok om vennskap, sorg, familie, overgrep og hevn. Velskrevet, gripende og litt mystisk.

Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. av Victoria Durnak

Bildet er henta fra www.flammeforlag.no

Ivana drømmer om å bli skuespiller. Kaja har en kjæreste som er utro (Jostein). Kaja foreslår at Ivana kan prøve å bli venner med elskerinnen (Sunniva). På den måten får hun trening i å spille en rolle og er bedre rustet til neste opptaksprøve på Teaterhøgskolen. Ivana trenger pengene og slår til. Hun studerer Sunnivas instagram, melder seg inn på samme treningssenter som henne, deltar på de samme gruppetimene som Sunniva, og etter hvert blir de venner. Men er de egentlig venner når alt bare er skuespill?

Ivanas oppdrag begynner etter hvert å gnage. Hun har blitt glad i Sunniva og føler at de er venner på ordentlig. Kaja fremstår stadig kjipere, kanskje det ikke er så rart at Jostein er utro.Og i tillegg er det en litt creepy fyr med bart som har begynt å følge etter henne og ber henne om å avslutte oppdraget hun har fått av Kaja. 

Som de to andre bøkene jeg har lest av Durnak utforsker denne boka også tilhørighet og relasjoner mellom mennesker. Vennskap, ensomhet og behovet for å ha noen man kan være seg selv sammen med står i fokus her. Boka er lettlest og morsom, men ikke sånn sprute vann gjennom nesa-morsom, mer at latteren setter seg fast i halsen når jeg begynner å le-morsom. Jeg har tidligere tenkt at Victoria Durnaks skrivestil kan minne om f.eks. Erlend Loe, Stine Pilgaard og Monica Isakstuen, men nå som jeg har lest tre romaner av henne tenker jeg at hun har sin helt egne stil og først og fremst minner om seg selv. Jeg gleder meg allerede til neste bok av denne forfatteren. 

Neverworld wake av Marisha Pessl

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Beatrice reiser hjem fra college for å dra på den årlige festen med vennene som hun ikke har sett på ett år, ikke siden kjæresten Jim døde. Beatrice er bekymret for om vennene vil ønske henne velkommen og om hun fortsatt passer inn i gjengen, men det viser seg snart at dette skal bli den minste av hennes bekymringer. 

Når hun ankommer festen er vennegjengen på vei ut for å dra på en konsert, og Beatrice blir med. På vei hjem styrtregner det, ingen klarer å få opp takluka på bilen, og i tillegg holder de på å havne i en ulykke. Når de omsider kommer tilbake til Wincroft, herskapshuset til venninen Whitley, er de søkkvåte og fulle, og blir ikke særlig skremt når en fremmed, gammel mann plutselig banker på. Han kan fortelle vennegjengen at de faktisk havnet i en bilulykke og at de nå svever mellom liv og død. Bare en av dem kan overleve, og de må stemme fram den de syns fortjener å leve. De andre vil dø. Dersom de ikke stemmer fram noen, vil de være stuck i et slags Groundhoug Day-scenario, de vil gjenoppleve den samme dagen igjen og igjen til evig tid. Vennene står overfor et skikkelig dilemma, og etter hvert som de nekter å stemme blir det tydelig at Jims død, som ingen egentlig har villet nevne, kanskje ikke var en ulykke likevel. 

Som begge de to andre bøkene til Pessl utgir denne seg for å være en litt rar roman, og så avsløres det gradvis at det egentlig er en slags krim (tidsreisekrim i dette tilfellet). I god Pessl-stil er boka stappfull av popkulturelle referanser, dialogen er morsom og karakterene er originale. Boka lider litt av "kul hipstertenåring"-syndromet som gjør seg gjeldende i amerikansk ungdomslitteratur for tida, så jeg liker nok fortsatt voksenbøkene hennes bedre. Men jeg tror absolutt denne vil slå an hos målgruppen. 

Moxie av Jennifer Mathieu

Bildet er hentet fra Kagge.no

Vivian bor i East Rockport, Texas. I likhet med de fleste jenter trives Vivian dårlig med ukulturen som foregår på East Rockport High. Hun merker det blant annet når lærere og rektor prioriterer innkjøp av utstyr til gutteidrett fremfor skolebøker og når kun jenter irettesettes etter en snevret kleskode reglement. Slik har det vært i årevis. Men Vivian finner ikke seg i urettferdighetene, jenter må jo snakke opp. Noen tier og andre snakker lavt men Vivian selv føler at hun må gjøre noe. For det meste har Vivian alltid fulgt regler, hun er av typen som besøker besteforeldrene og skulker aldri.

Vivians mor imidlertid har vært punker og Riot Grrl. Mitt inntrykk er at morens ungdomstid virker både trøstende og motiverende for Vivian. En dag tar endelig hun steget, Moxie-fanziner deles ut på skole og dermed er hjulene i gang. Vivian ville ha en endring men det ble mye mye mer. Kun en person vet hvem som står bak Moxie og det er faktisk en gutt. Den lille Texas byen har aldri sett maken av et feministisk opprør, og ja ordentlig gutter kan også bli med.

Handlingen i boka utfolder seg i rolig tempo og med et enkelt ungdommelig språk. Moxie har flere appell faktorer, vennskapsbånd blir rørende sterkere, stygge blikk provoserende og skoleproblemer ønskelig. Det er så klart en kjærlighets komponent midt i. Beskrivelsene i boka drar lesere nærmere og det er lett å innbille seg å ha vært der på East Rockport High selv sammen med Vivian. Oppslukende lesning.

Hun ba om det av Louise O´Neil

"Jeg vil ikke være 'i kroppen min'. Jeg er en som en skygge, jeg sitter fremdeles fast i den tingen folk pleide å kalle Emma, jeg følger etter hvor enn den går, men jeg er lettere nå, uten alle greiene som fulgte med kroppen, minnene, oppmerksomheten jeg fikk. Jeg følger meg mindre omfattende"

(O’Neill, 2018, s. 149).

Emma er fornøyd med livet og seg selv. Hun elsker å bli beundret og ha effekt på gutter og det må vel være lov? Alle gutter vil ha henne og alle jenter vil være som henne.

En søndag morgen finner foreldrene henne utenfor huset. Hun er uten undertøy og svært dårlig. Hva har skjedd? Selv husker hun ingenting. Så dukker det opp bilder på Facebook. Bilder av en naken Emma med flere unge gutter. Den lille byen ser ut til å kjøpe historien om at innbilske og selvopptatte Emma er lett på tråden og selv ba om det. Men hva skjedde egentlig? Skal hun anmelde guttene?

Fallet fra popularitetsskalaen er brutal, for nå er hun bare den billige og horete Emma som ingen vil ha noe med å gjøre. 

Dette er en historie som viser hvor vanskelig det er å stå alene når rykter flyr, familier splittes og folk må velge side. Står man løpet ut? og kan du være sikker på at du ikke "ba om det"? I skolesammenheng tror jeg denne boken fint kan være utgangspunkt for diskusjoner om kvinnerolle og hvilke forventninger  og holdninger vi har til unge kvinner i dag. Jeg liker godt at hovedpersonen ikke er et typisk "uskyldig lam", men en ung kvinne som gjør typisk valg som unge kvinner kan måtte gjøre i dagens samfunn. Les og diskuter!

O’Neill, L. (2018). Hun ba om det. Oslo: Kagge.

-Anne Brit-

Dette er ikke oss av Neda Alaei

I en leilighet i Herman Foss' gate i Oslo lager Sanna middag, vasker klær, vasker gulvet, setter på kaffe. Alt mens pappa sitter ved skrivepulten og stirrer ut i lufta eller ligger i senga med dyna over ansiktet. Det er ett år siden mamma døde, og sorgen og savnet etter henne er stort. Men Sanna er flink. Det er viktig å være flink så ingen ser hvor dårlig det egentlig går, viktig å late som alt er bra.

På skolen har bestevenninna Mie plutselig blitt bestevenninne med Mitra istedenfor, og Sanna føler seg oversett og barnslig. Så begynner Yousef i klassen. Han er ca den peneste i verden og sier han vil lære Sanna å ta bilder. Sanna har nemlig funnet et kamera i skapet til moren og vil gjerne ta opp morens fotointeresse, men sliter med å komme i gang. Sammen kjøper Sanna og Yousef et engangskamera og blir enige om å ta ett bilde hver til filmen er brukt opp.

Vennskapet mellom Yousef og Sanna får Mitra til å se svart, og hjemme blir pappa stadig dårligere. Den eneste som virkelig forstår Sanna er nabokatten Sven.

Ungdomslitteraturen har for lengst fått overdose av kule hipstere med Converse og smarte comebacks (John Green, I’m looking at you), og det er virkelig forfriskende med en roman fra Oslo med helt vanlige ungdommer. Dialogen mellom karakterene er naturlig, og selv om det nå begynner å bli veldig lenge siden jeg var ungdom kjenner jeg meg veldig igjen i mange av situasjonene som oppstår.

En annen styrke ved denne boka er hvordan forfatteren tar opp et alvorlig tema som omsorgssvikt uten at det blir for tungt. Det er ingen ungdommer som skal måtte være omsorgspersoner for omsorgspersonene sine, og de delene der Sanna prøver å kommunisere med faren uten å få noen respons er veldig triste (ja, jeg grein), men samtidig er det masse håp i Sanna. Og selv om det kjennes som å skyve alle unna er det eneste alternativet, finnes det heldigvis mennesker som er uenige i det og vil hjelpe.

Boka balanserer en vanskelig hjemmesituasjon med det å være ei helt vanlig jente som tenker på viktige ungdomsting som musikk, forelskelse, venninner (har jeg egentlig noen akkurat nå?) og hvilket potetgull det er innafor å ta med seg på fest, og jeg tror mange ungdommer (og voksne!) kan kjenne seg igjen i historien.

Neda Alaei er utdannet barnevernspedagog og jobber som miljøterapeut, og disse erfaringene vises litt i historien uten at det blir for mye eller pekerfingeraktig. Jeg gleder meg til å lese mer av denne forfatteren!

Half of a yellow sun av Chimamanda Ngozi Adichie

Bildet er hentet fra www.http://www.4thestate.co.uk/

Handlingen i Half of a Yellow Sun er hentet fra Nigeria på 1960-tallet. Det er sjelden jeg leser bøker fra denne delen av verden, så var noe nesten helt nytt for meg. 

Tvillingsøstrene Olanna og Kainene vokser opp under priviligerte forhold. Foreldrene har penger, gode kontakter og jentene er velutdannede. Gutten Ugwu kommer derimot fra den fattige landsbygda og kommer inn til byen for å jobbe for Odenigbo. Odenigbo er Olannas politisk aktive kjæreste og de blir alle en del av et intellektuelt miljø. Richard kommer fra England og faller pladask for Kainene og blir boende i Nigeria.

Det er store endringer og motsetninger i Nigeria på 60-tallet. Klasseskillene er store og det er flere minoriteter i landet. Biafrakrigen bryter ut og selv de priviligerte får merke krigen på kroppen. Foreldrene til Olanna og Kainene kommer seg ut, men døtrene og deres omgangskrets blir igjen. Krigen er brutal og kommer brått på mange. Republikken Biafra prøver å bryte ut av Nigeria og krigen som følger varer i to og et halvt år. Livet blir utrygt, spesielt for landets minoriteter. Matmangelen er stor og det er stor fare for å bli utsatt for tortur. Alle bokens hovedpersoner blir merket av krigen og livet kan aldri bli det samme igjen. 

Det er sjokkerende å lese om krigens grusomheter, men samtidig er det nydelige skildringer av kjærlighet, vennskap og samhold. Boka er både lærerik, spennende og godt skrevet.  

Wonder av R. J. Palacio

Bildet er henta fra www.goodreads.com

August (Auggie) Pullmann er en vanlig gutt på ti år. Han liker tv-spill, Star Wars og hunden Daisy. Det eneste uvanlige med Auggie er til gjengjeld ganske uvanlig: han er født med en genfeil som gjør at ansiktet hans ser veldig annerledes ut. Typ folk snur seg på gata og peker-annerledes. Dette har vært en belastning for Auggie hele livet, men han har på sett og vis lært seg å leve med det. Dessuten har han levd relativt skjermet på grunn av alle operasjonene han har måttet ha, og han har heller ikke gått på vanlig skole. Før nå. Nå har mamma og pappa bestemt at det kan være lurt for Auggie å prøve seg i femte klasse. Auggie syns ikke det høres lurt ut, han syns faktisk det høres helt krise ut. Men han er en tøffing, og bestemmer seg for å prøve. 

Jeg har utsatt å lese denne lenge, mest fordi jeg var redd for at det skulle bli mye grining. Men boka er faktisk overraskende morsom, og bare bitelitt trist. Noe av det som gjør boka mindre trist er at historien fortelles av flere enn Auggie. Storesøstra Via, venninna hennes Miranda, Vias kjæreste, og Auggies venner Summer og Jack får alle hver sin del, og på den måten får vi et godt innblikk i både hvordan det er å være Auggie, men også hvordan det er å være hans nærmeste. Jeg liker at de andre karakterene ikke pynter på sannheten, men forteller ting som de er. Dette er en skikkelig varm og fin fortelling om å være annerledes, men også vel så mye om hvordan man behandler folk som er annerledes. Den sier også mye om fordommer, og om hvor fæle (men også om hvor fine) barn kan være med hverandre.

The perks of being a wallflower av Stephen Chbosky

Bildet er henta fra www.amazon.com

Charlie går første året på high school. Gjennom en rekke brev til en ukjent mottaker forteller han om livet sitt. Han er av den stille, litt nerdete typen. Opptatt av litteratur og musikk. Ikke en supergeek, men ikke særlig populær. Etter at kameraten Michael begikk selvmord har han ingen nære venner, før han blir kjent med Sam og Patrick. Dette vennskapet åpner helt nye veier for Charlie. Plutselig er han en del av en gjeng som er opptatt av det samme som han, han blir invitert med på fester, prøver forskjellige rusmidler, blir forelska. 

Charlie er en positiv, omsorgsfull og analyserende type som gjerne vil gjøre det beste ut av ting. Men til tross for en ganske bekymringsløs holdning til livet er det noe mørkt som skjuler seg under overflaten. 

Dette er en velskrevet, søt, morsom og ganske 90-tallsnerdete bok. Veldig lettlest, typisk "ungdomsbokspråk" ala John Green/David Levithan. Boka har masse referanser til musikk, film og litteratur fra tidlig 90-tall, og er tipp topp for meg som var ungdom på 90-tallet. Litt usikker på hvordan elevene stiller seg til alle referansene, men jeg håper de blir nysgjerrige og søker opp musikken på Spotify og låner bøkene på biblioteket.

Det eneste jeg savner litt er en mer sømløs overgang til det Charlie strever mest med, som blir et stort tema helt mot slutten av boka. Den oppmerksomme leseren vil nok ta hintene underveis, men jeg kunne ønska meg en litt mindre brå overgang.

Sveiseblink av Helene Guåker

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Kristoffer går andre året på studiespesialiserende. Valg av utdanningsprogram er bare begrunnet med "fordi kompisen min velger det", og han begynner å bli ganske skolelei. Kompisgjengen er i ferd med å gå i oppløsning. Etter mora til Kristoffer døde for noen år siden har det bare vært han og faren. Og bestefaren Birger, da. Men nå har Birger blitt dement og har havnet på sykehjem. Kristoffer er rastløs, litt lei av bygda, men samtidig er det jo her han hører hjemme. På en fest havner en av kameratene i en trafikkulykke, og Kristoffer føler seg skyldig fordi han ikke ba kameraten stoppe eller prøvde å gi beskjed til noen andre. Omtrent samtidig med dette flytter ei ny jente til byen, og Kristoffer blir hodestups forelska. Men Jenny ser knapt at Kristoffer eksisterer, og det er duket for forvirring, forvikling og et par doser kleinhet. 

Dette er en ungdomsbok som tar for seg flere temaer som er relevant for ungdom på videregående: forelskelse, rastløshet, vennskap, tilhørighet og familie. Kristoffer surrer fælt, men hvem gjør ikke det når de er 17? Jeg tror det kan være lett for mange elever å kjenne seg igjen i denne. En ting som kan være verdt å merke seg er at boka er skrevet på Toten-dialekt. Dette gjør noe med stemingen i boka, og gir historien et autentisk preg, men samtidig kan det være en dealbreaker for de svakeste leserne.

Bobla av Siri Pettersen

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Kine, 11 år, liker hodeskaller, syns mamma har et poeng når hun sier det er lurt å støvsuge, men ellers er foreldrene slitsomme. I tillegg hater hun hele Møllby, syns skolen er noe mas, og svømming er det verste som har skjedd i verdenshistorien. På et tidspunkt i starten der begynte jeg å lure på om boka rett og slett handla om meg.

Kine har bestemt seg for at nok er nok, og vil skulke svømmetimen. Men pappa gjennomskuer at hun gjemmer seg under senga, og hun må gå på skolen. Hun prøver seg med at hun har glemt badetøy, men selvfølgelig har den onde læreren ei badedrakt på lur (egentlig syns jeg lærere for det meste er sympatiske folk altså, men hun er her er ikke mye ålreit). I svømmentimen får Kine en badering i hodet og går under vann. Hun kaver seg opp igjen, med trynet fullt av slim. Maks kleint og 10/10 flaut. Hun spurter ut av svømmehallen og dytter til O(n)da (læreren) så hun faller i bassenget. Hun kan aldri vise seg på skolen igjen, så hun går til favorittplassen sin, kirkegården. Der finner hun en snøkuleaktig gjenstand hun tar med seg hjem.

I løpet av natta blir kula til en gigantisk boble med noe snølignende støv, samt en mumiedukke inni. Kine kan gå inn i bobla. Inne i bobla er det trygt. Ingen andre enn henne kan komme inn. Hun kan styre bobla som et slags romskip. Etter mammas fortvilte gnåling (og tilkalling av brannvesenet) styrer Kine bobla rett gjennom husveggen og ut i friluft. Ut, langt, langt bort fra folk. Bare henne og dukka. Og etter hvert ting, mange ting. For Kine oppdager at det går an å ønske seg ting inni Bobla. Hun ønsker seg hodeskallegreier, kule klær osv, til slutt blir bobla nesten materialismens høyborg, det er ting overalt. 

En liten stund har Kine det som plommen i bobla.Men etter hvert begynner hun å savne venninnene, katten og foreldrene. Og til og med Jarle, skolens mest motbydelige gutt. Og hun begynner å mistenke at tingene hun ønsker seg egentlig tilhører andre. Hun savner tilogmed skolen, som hun egentlig hater.

Bobla er en morsom og original barnebok som tar opp flere viktige teamer: materialisme,  isolasjon, vennskap, gamle (og nye) synder. Historien er tidvis hilarious og tidvis temmelig alvorlig, og den er mesterlig skrevet (hadde ikke forventa noe annet egentlig, for språket i Ravneringene er 10/10). Jeg kjenner meg veldig igjen i Kine, selv om jeg er 25 år eldre. Jeg hadde blitt veldig takknemlig for denne boka da jeg var 11. Unger trenger litt gladmisantropi i hverdagen!

Guttene av Jessica Schiefauer

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Venninnene Momo, Kim og Bella er uadskillelige. De har sin egen lille verden i Bellas drivhus, der hun dyrker fram urter og blomster. Jentene er på mange måter outsidere på skolen, men de har hverandre. Guttene er fiendene. Måten de ser på jentene, hvordan de betrakter jenter som en vare, hvordan de tillater seg å rakke ned på dem. De sitter med makta.

En dag dukker det opp en konvolutt hos Bella. Den inneholder frø. Hun kan ikke huske å ha bestilt frøene, men planter dem. Frøene spirer rekordraskt, og plutselig har Bella en mystisk plante som ingen har sett før. Planten produserer nektar som gir en helt spesiell effekt: jentene blir til gutter når de drikker den. Jentene "går undercover", og plutselig er de en del av guttegjengen, en del av gjengen som mobber, hater og klår. Det kjennes rart. Rart å være i en annen kropp og rart å ha en annen posisjon. Momo og Bella går raskt lei, men for Kim blir plantens nektar viktigere og viktigere, og det blir stadig tydeligere for henne at det er guttekroppen hun passer inn i. 

Denne boka traff meg som en knyttneve. Beskrivelsene av hvordan jentene føler seg behandla av guttene er utrolig spot on. Men også vennskapet mellom jentene, og den innvendige kampen Kim opplever er utrolig godt skildret. Dette er en skikkelig sterk roman om ungdomstid, kjønnsroller, vennskap og identitet, og jeg tenker at alle, både jenter og gutter (kanskje spesielt gutter, egentlig) har godt av å lese den. Selv om boka inneholder elementer av det overnaturlige vil jeg understreke at det egentlig ikke er en fantasybok.

De som faller av Noah Hawley

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

 

Jeg vet egentlig ikke om jeg vil kalle "De som faller" for en krim. Den er absolutt spennende, men også mye mer og langt fra en klassisk krimroman. 

 

Kunsteren Scott blir kjent med moren og barna i den velstående familien Bateman på Martha's Vineyard. Når familien skal ta privatfly tilbake til New York og Scott skal samme veien tilbyr fru Bateman Scott å sitte på. Scott rekker såvidt flyet før det letter med til sammen 11 mennesker ombord. 

 

Før Scott vet ordet av det ligger han i det kalde Atlanterhavet. Han aner ikke hva som har skjedd. Men han hører et barn gråte og de neste timene bruker han alle sine krefter på å svømme i land med den fire år gamle gutten. Utrolig nok klarer han det og etter et kort sykehusopphold blir gutten plassert hos morens søster og hennes mann. De ni andre passasjerene er døde. Det oppstår et tomrom hos Scott. Han vil jo vite hvordan det går med gutten, han vil fortsatt passe på ham.  

 

Mysteriet i boka er hva som skjedd da flyet styret. Alle passasjerne for fortelle sin historie parallelt med at vi følger handlingen videre med fokus på Scott og gutten JJ. Transportsikkerhetskommisjonen etterforsker saken og flere personer er under mistanke. 

 

Ulykken gir Scott mye å tenke på og fokuset hans skifter. Han er knyttet sammen med JJ etter den dramatiske redningen og timene sammen etter styrten. Det er ikke lett å bare gi slipp på det selvom Scott ikke har noen rett til å være sammen med JJ og til å få vite hvordan det går med han. Scotts følelser og reaksjoner og forhold til JJ skildres varmt og engasjerende og er en vel så viktig del av boka som mysteriet med hva som skjedde under flystyrten. En annerledes krimbok som virkelig anbefales, her får du mye i en bok.  

En glo i asken av Sabaa Tahir

"Dessertøren kommer til å være død innen daggry. Som en skadeskutt hjort har han etterlatt seg spor på kryss og tvers i Serras støvete katakomber. Tunnelene har tatt knekken på ham. Her nede er den varme luften tung, eimen av død og forråtnelse er alt for kvelende" (Tahir, 2016, s. 16)

Jeg tror jeg har fått en ny favorittserie! En sånn serie hvor man kan glede seg til neste bok. Luksus! Boken det gjelder heter En glo i asken  -  Den første boken om Elias og Laia og er skrevet av Sabaa Tahir.

Elias er snart ferdig med soldatutdannelsen i Svartind militærakademi, og da snakker vi en sånn soldat som er villig til å ofre alt for imperiet og som ikke skal tvile et sekund på at alt dreier seg om å tjene. Problemet er at Elias ikke vil tjene -  Elias vil stikke av, men det gjør man ikke ustraffet.

Laia er en av de Lærde. En gang var de velutdannede og kunnskapsrike, men det var før Militantene tok over Riket for 500 år siden. Nå er de Lærde undertrykte og uten utdanning. Foreldrene til Laia var motstandsfolk og det kostet de livet. Laia bor derfor hos sine besteforeldre helt frem til den dagen en Maskesoldat angriper familien og Laia står alene igjen.

Herfra stiger spenningen ytterligere når Laia bestemmer seg for å få sin bror ut av fengsel og som et resultat av dette krysser stier med Elias. Laia ender nemmelig opp i Svartind (jeg skal ikke røpe hvordan) og Svartind er stedet Elias så gjerne vil rømme fra. Nå kunne det kanskje vært kjærligheten som stopper Elias fra å stikke av, men det er ikke kjærlighetshistorien som er det drivende i denne historien. Det er helt andre ting som legger kjepper i hjulene for Elias sin flukt da det viser seg at han er utvalgt til å gå igjennom en  prøvelse som kan endre hans liv for alltid (jeg vil ikke røpe hva det er). Skjebnen kan man vel ikke rømme fra?

Boken har de ulike personene som utgjør en god fantasyhistorie: helter, skurker, de små og forsiktige som viser seg å ha skjulte kvaliteteter og de store og tøffe som viser seg å ikke være så tøffe likevel. Vi har vennskap som settes på prøve og lojalitet som dukker opp der man minst venter det.

I tillegg er det flotte skildringer av både naturen og byen, så det males et rikt bilde av Svarttind og omgivelsene rundt. Jeg kan love deg en skikkelig god historie, så lån og les:) Vi har boken på både norsk og engelsk i Rysjebiblioteket

-Anne Brit-

Tahir, S. (2016). En glo i asken (Bd. 1). Oslo: Fontini forl.

Historia om det ny namnet av Elena Ferrante

Bildet er hentet fra www.samlaget.no

Historia om det nye namnet er bok to i Ferrantes Napolikvartett. Hovedpersonene har blitt nesten voksne og livet er i stor endring for begge. 

Lila er nygift, men problemene starter allerede på bryllupsreisen. Mannen behandler henne brutalt og respektløst og Lila blir som alle de andre konene i bydelen. Alt det materielle er derimot på plass og hun får det hun ønsker seg til den nye leiligheten, nye klær og det hun måtte trenge. Men det hjelper lite og Lila vet ikke helt hva hun skal gjøre med sin egen situasjon. I sommerferien overtaler hun mannen til å leie et feriehus hvor hun er sammen med svigerinnen, Elena og moren. Moren lager mat og steller huset mens jentene er ute på stranden. I helgene kommer mennene på besøk og stemningen og balansen endres. 

På stranden møter de Elenas gamle forelskelse og nabo, Nino og hans kamerat. Jentene lever i en egen verden på stranden med guttene. Der kan de være vanlige ungdommer på ferie, Lila og svigerinnen slipper unna å være gifte koner med brutale ektemenn og Elena slipper bekymringene ved studenttilværelsen. Men sterke følelser skaper problemer for flere av ungdommene. 

Elena jobber hardt og gjør det bra på skolen. Hun har egentlig ikke tenkt så mye på hvilke muligheter det åpner for henne. Litt forvirret, men veldig spent og motivert kastes hun ut i studenttilværelsen og livet blir aldri det sammen.

Jentenes vennskap er både sterkt og skjørt på en gang. De er så nære, men samtidig bryter de stadig med hverandre. De lever veldig forskjellige liv som gift kone og student, og det er vanskelig å forstå den andres liv og valg. 

Boken har veldig gode skildringer av både personer og miljøer og jeg lærer mye om både Italia, Napoli og 60-tallet. Jeg gleder meg til å lese resten av Napolikvartetten.    

Ungdomsskolen av Anders N. Kvammen

Ungdomstida og ungdomsskolen er et tilbakevendende tema i litteraturen vår. Ikke så rart når vi vet hva for en vanskelig, opprivende og utfordrende tid det kan være. Tegneserievarianten til Anders N. Kvammen beskriver nettopp dette, og i sin litt naive svart hvitt stil lykkes han godt i å skildre hovedpersonen Aksel i tiden da han nettopp skal begynne på ungdomsskolen. Kvammen er god på detaljer og overblikk, noe som skaper landskaper og stemninger og fyller ut fysiske miljøbeskrivelser med et godt observerende blikk. Tegnestripene gjør også at teksten kan utelates i perioder. Årstidene og månedene går sin gang, vi trenger ikke lese, bare se og skjønne.

Historien om Aksel får fram hvor viktig det er å ha noen som støtter en i de tøffe årene på ungdomsskolen hvor man kan være prisgitt for eksempel et dårlig miljø, bøllete klassekamerater, usikkerhet og sårbarhet. Historien er rørende fortalt, jeg ble i alle fall revet med. Og heldigvis - det finnes lys i tunellen!

På videregående tenker jeg boka kan være fin til ungdommer som skal lære seg norsk, men også for dem som vil studere tegneseriekunsten spesielt og eventuelt sammenligne flere bøker med ungdomsskole/ungdomstida som tema. Eller selvfølgelig for alle oss som liker å lese og sjekke ut en Brageprisvinnende ungdomsbok-debutant. Det var verdt det!

Du er så lys av Tore Renberg

Bildet er hentet fra www.oktober.no

Tore Renberg skriver vanligvis på bokmål, men i denne romanen skriver han på nynorsk. Det har ingen negative konsekvenser som jeg kan se, Renberg skriver som vanlig utrolig godt. 

Allerede på første side får vi vite at dette er en historie som ikke ender godt, nærmere bestemt står det at det ender i ein forbanna katastrofe. 

Jørgen og Vibeke lever et godt liv. De utfyller hverandre og har en stor og broket familie rundt seg. En dag får de nye naboer. Steinar er en sprudlene og veldig sosial person og umulig å ikke legge merke til og la seg rive med av. Kona derimot er mer tilbaketrukket. For Jørgens del kunne Steinar gjerne vært litt mer tilbaketrukket, og før han vet ordet av det er de to på fotballtur sammen til England. Der viser det viser seg at det er noe som skurrer med Steinar. Noe er ikke helt som det skal. Hva er det Steinar holder på med om natta? Uroen vokser og Jørgen klarer ikke å finne ut hva som er galt. Kona Vibeke får også en urolig følelse av Steinar og uroen smitter over på leseren. 

Dette er den beste boka jeg har lest i 2016! Den har utrolig gode personskildringer, masse humor og glede, men også uro, ubehag og håpløshet. Jeg lot meg virkelig rive med av historien og karakterene. Anbefales på det aller varmeste.