Wonder av R. J. Palacio

Bildet er henta fra www.goodreads.com

August (Auggie) Pullmann er en vanlig gutt på ti år. Han liker tv-spill, Star Wars og hunden Daisy. Det eneste uvanlige med Auggie er til gjengjeld ganske uvanlig: han er født med en genfeil som gjør at ansiktet hans ser veldig annerledes ut. Typ folk snur seg på gata og peker-annerledes. Dette har vært en belastning for Auggie hele livet, men han har på sett og vis lært seg å leve med det. Dessuten har han levd relativt skjermet på grunn av alle operasjonene han har måttet ha, og han har heller ikke gått på vanlig skole. Før nå. Nå har mamma og pappa bestemt at det kan være lurt for Auggie å prøve seg i femte klasse. Auggie syns ikke det høres lurt ut, han syns faktisk det høres helt krise ut. Men han er en tøffing, og bestemmer seg for å prøve. 

Jeg har utsatt å lese denne lenge, mest fordi jeg var redd for at det skulle bli mye grining. Men boka er faktisk overraskende morsom, og bare bitelitt trist. Noe av det som gjør boka mindre trist er at historien fortelles av flere enn Auggie. Storesøstra Via, venninna hennes Miranda, Vias kjæreste, og Auggies venner Summer og Jack får alle hver sin del, og på den måten får vi et godt innblikk i både hvordan det er å være Auggie, men også hvordan det er å være hans nærmeste. Jeg liker at de andre karakterene ikke pynter på sannheten, men forteller ting som de er. Dette er en skikkelig varm og fin fortelling om å være annerledes, men også vel så mye om hvordan man behandler folk som er annerledes. Den sier også mye om fordommer, og om hvor fæle (men også om hvor fine) barn kan være med hverandre.