Tilly and the bookwanderers av Anna James

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Tilly er 11 år og bor hos bestemor og bestefar som driver bokhandelen Pages & Co. Faren hennes er død og moren forsvant da hun var liten. Tilly har egentlig ikke så mange venner, men hun trives med livet i bokhandelen og har dessuten mange venner i bøkene hun leser. Hun er spesielt opptatt av klassikere, og elsker Anne fra Bjørkely og Alice i eventyrland. 

En dag sitter det plutselig ei jente på Tillys faste leseplass i bokhandelen. Hun har røde fletter og skravler masse. Og heter "Anne, with an E". Tilly syns hun minner mistenkelig om Anne fra Bjørkely, men selv om hun er veldig opptatt av bøker klarer hun helt fint å skille mellom fantasi og virkelighet, og skjønner at karakterer fra bøker ikke bare dukker opp her og der. Men så er det liksom nettopp det som skjer, da. For plutselig ser hun Alice fra eventyrland også. Og så dukker det opp en mystisk mann i bokhandelen. Før Tilly vet ordet av det blir hun og nabogutten Oscar dratt inn i et litterært eventyr som etterhvert skal få stor betydning for Tillys liv. 

Dette her er en sånn herlig magisk barnebok som er velskrevet og nerdete og som man blir skikkelig glad av å lese. Jeg elska den og slukte hele sulamitten i et jafs. Det eneste jeg er litt usikker på er hvordan alle referansene blir mottatt hos denne bokas egentlige målgruppe, som er barn fra 10 år og oppover.

Bobla av Siri Pettersen

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Kine, 11 år, liker hodeskaller, syns mamma har et poeng når hun sier det er lurt å støvsuge, men ellers er foreldrene slitsomme. I tillegg hater hun hele Møllby, syns skolen er noe mas, og svømming er det verste som har skjedd i verdenshistorien. På et tidspunkt i starten der begynte jeg å lure på om boka rett og slett handla om meg.

Kine har bestemt seg for at nok er nok, og vil skulke svømmetimen. Men pappa gjennomskuer at hun gjemmer seg under senga, og hun må gå på skolen. Hun prøver seg med at hun har glemt badetøy, men selvfølgelig har den onde læreren ei badedrakt på lur (egentlig syns jeg lærere for det meste er sympatiske folk altså, men hun er her er ikke mye ålreit). I svømmentimen får Kine en badering i hodet og går under vann. Hun kaver seg opp igjen, med trynet fullt av slim. Maks kleint og 10/10 flaut. Hun spurter ut av svømmehallen og dytter til O(n)da (læreren) så hun faller i bassenget. Hun kan aldri vise seg på skolen igjen, så hun går til favorittplassen sin, kirkegården. Der finner hun en snøkuleaktig gjenstand hun tar med seg hjem.

I løpet av natta blir kula til en gigantisk boble med noe snølignende støv, samt en mumiedukke inni. Kine kan gå inn i bobla. Inne i bobla er det trygt. Ingen andre enn henne kan komme inn. Hun kan styre bobla som et slags romskip. Etter mammas fortvilte gnåling (og tilkalling av brannvesenet) styrer Kine bobla rett gjennom husveggen og ut i friluft. Ut, langt, langt bort fra folk. Bare henne og dukka. Og etter hvert ting, mange ting. For Kine oppdager at det går an å ønske seg ting inni Bobla. Hun ønsker seg hodeskallegreier, kule klær osv, til slutt blir bobla nesten materialismens høyborg, det er ting overalt. 

En liten stund har Kine det som plommen i bobla.Men etter hvert begynner hun å savne venninnene, katten og foreldrene. Og til og med Jarle, skolens mest motbydelige gutt. Og hun begynner å mistenke at tingene hun ønsker seg egentlig tilhører andre. Hun savner tilogmed skolen, som hun egentlig hater.

Bobla er en morsom og original barnebok som tar opp flere viktige teamer: materialisme,  isolasjon, vennskap, gamle (og nye) synder. Historien er tidvis hilarious og tidvis temmelig alvorlig, og den er mesterlig skrevet (hadde ikke forventa noe annet egentlig, for språket i Ravneringene er 10/10). Jeg kjenner meg veldig igjen i Kine, selv om jeg er 25 år eldre. Jeg hadde blitt veldig takknemlig for denne boka da jeg var 11. Unger trenger litt gladmisantropi i hverdagen!

Kurt kurér av Erlend Loe

      Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Jeg digger Kurt. Han er rar og morsom og sta og kanskje litt dum til tider. I sommer har jeg lest "Kurt kurér".

Nordlendingene har gjort opprør og krever å få delt Norge i to. I spissen for dette står forkledningsmester, segway-entusiast og dust extraordinaire, Hektor Hellføkk. Kurt får i oppgave av sjefen sin, Gunnar, å levere et viktig brev til Gunnars bror Bodvar som driver kai rett ved grensa til Russland. Kurt er dermed oppgradert fra truckfører til kurér. For anledningen er han iført en rar hatt og har tatt navnet Madagaskar Jones. Nesten med en gang han har reist oppdager han at han har en blindpassasjer i trucken, nemlig Bud, Kurts yngste sønn. Kurt kjøper utkledningseffekter til Bud, og vips så har han helskjegg og heter Mies Lloyd Ming Pei junior, eller Minkpai, som er litt enklere å uttale for en to-tre-åring (vi får aldri helt vite hvor gammel Bud er, bare at han er "så liten at han nesten ikke skjønner noen ting" (men i virkeligheten er Bud den smarteste av alle)). Sammen med den mystiske og vakre Anneliane begir Kurt og Bud seg ut på en ellevil truckferd mot nord. 

Dette er den lengste av Kurt-bøkene, og også den rareste, sprøeste og morsomste. Jeg lo så jeg grein flere ganger. Erlend Loe er rett og slett genial, og her har han nesten overgått seg selv. I løpet av de siste månedene har jeg lest alle Kurt-bøkene om igjen, og syns det har vært interessant å se utviklingen fra "barnebøker" til "bøker som er kamuflert som barnebøker men som allikevel passer best for voksne men samtidig er det artig hvis barn leser dem for da har de lest noe voksent uten helt å vite det sjæl". Min største skolebibliotekardrøm (nest etter drømmen om at noen skal skrive fordypningsemne om Ibsen-skiva til Black Debbath) er at noen skal skrive fordypningsemne om Kurt.