Kurt kurér av Erlend Loe

      Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Jeg digger Kurt. Han er rar og morsom og sta og kanskje litt dum til tider. I sommer har jeg lest "Kurt kurér".

Nordlendingene har gjort opprør og krever å få delt Norge i to. I spissen for dette står forkledningsmester, segway-entusiast og dust extraordinaire, Hektor Hellføkk. Kurt får i oppgave av sjefen sin, Gunnar, å levere et viktig brev til Gunnars bror Bodvar som driver kai rett ved grensa til Russland. Kurt er dermed oppgradert fra truckfører til kurér. For anledningen er han iført en rar hatt og har tatt navnet Madagaskar Jones. Nesten med en gang han har reist oppdager han at han har en blindpassasjer i trucken, nemlig Bud, Kurts yngste sønn. Kurt kjøper utkledningseffekter til Bud, og vips så har han helskjegg og heter Mies Lloyd Ming Pei junior, eller Minkpai, som er litt enklere å uttale for en to-tre-åring (vi får aldri helt vite hvor gammel Bud er, bare at han er "så liten at han nesten ikke skjønner noen ting" (men i virkeligheten er Bud den smarteste av alle)). Sammen med den mystiske og vakre Anneliane begir Kurt og Bud seg ut på en ellevil truckferd mot nord. 

Dette er den lengste av Kurt-bøkene, og også den rareste, sprøeste og morsomste. Jeg lo så jeg grein flere ganger. Erlend Loe er rett og slett genial, og her har han nesten overgått seg selv. I løpet av de siste månedene har jeg lest alle Kurt-bøkene om igjen, og syns det har vært interessant å se utviklingen fra "barnebøker" til "bøker som er kamuflert som barnebøker men som allikevel passer best for voksne men samtidig er det artig hvis barn leser dem for da har de lest noe voksent uten helt å vite det sjæl". Min største skolebibliotekardrøm (nest etter drømmen om at noen skal skrive fordypningsemne om Ibsen-skiva til Black Debbath) er at noen skal skrive fordypningsemne om Kurt.