Harehjerte av Ingrid Melfald Haredal

Bildet er hentet her

Denne romanen handler om det indre livet på en institusjon som skapes både av de ungdommene som er innlagt og av de voksne som jobber der. På de tretten rommene bor det tretten like forskjellige ungdommer. De er der av forskjellige grunner: noen vil bare gjemme seg bort og andre vil bli sett.

Forfatteren selv beskriver ungdommers oppvekst på institusjon slik:

Ungdommene på institusjonen er tidlig utviklet, erfaringene deres har gjort dem modnere enn sin egentlige alder. Hos noen kan man se det i rastløsheten, i måten de står og går på, som om kroppen hele tiden ligger et skritt foran. Andre er keitete, som om barnet i dem fremdeles holder igjen. (…) For noen dreier alt seg om å bli sett; andre vil bare forsvinne.                                    Ingrid M.Hafredal/Harehjerte

Vi møter også de ansatte og får del i deres liv fyllt av oppturer og nedturer. En anmelder mente at boken totalt sett er så innsiktsfull og reflektert at den kunne vært en dokumentar. Det er jeg helt enig i.

For meg som leser er «Harehjerte» en nær og sterk påminnelse om hvor vanskelig et ungdomsliv kan være, og hvor avgjørende det er å bli sett og bekreftet. 

-Kristin-

Hafredal, I. M. (2017). Harehjerte. Oslo: Oktober.

Arv og miljø av Vigdis Hjort

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

Dette var en av de romanene som fikk mest oppmerksomhet i fjor, og med rette. Jeg skal ikke gå inn på hele den derre "virkelighetslitteratur"-suppa, men uansett hvordan man vrir og vender på denne boka kommer vi ikke i fra at det er en knakande god, og ikke minst ubehagelig, roman.

Bergljot har brutt med familien sin. Dette kommer tydelig fram allerede i starten. Vi får ikke helt vite årsaken, men vi skjønner at det er noe alvorlig som har skjedd. Når det kommer for en dag at foreldrene har fordelt arven (i hovedsak to hytter på Hvaler) ulikt mellom de fire barna i familien tar Bergljot kontakt med broren Bård for å si at hun står på hans side i saken. Senere skjer det noe i familien som gjør at både Bergljot og Bård må møte alle på nytt og ta et oppgjør med fortiden.

Denne boka røska skikkelig tak i meg. Jeg ble provosert og trist på den voksne Bergljots vegne, og rasende på lille Bergljots vegne. Tenk at voksne mennesker bare overser en så stor ugjerning, og at de fortsetter å dekke over den, år etter år? Denne historien er et ypperlig eksempel på at det som skjer tidlig i oppveksten, og hvordan man blir møtt når man er liten, har alt å si for hvordan man får det som voksen.

Hver gang du forlater meg av Linnéa Myhre

Bildet er henta fra www.tiden.no

Forlaget omtaler dette som Myhres tredje roman, men her må jeg si meg uenig. De siste åra har forlagene vært mildt sagt rundhåndet med begrepet roman, men don't get me started. Jeg tenker at dette er Myhres første roman. 

Denne boka handler om karakterene hun: danser, bulimiker og emosjonelt ustabil (har ikke sjekka ICD-10, men tror det stemmer ganske bra) og han: musiker, dust og manipulator. 
Han har forlatt henne, men vender stadig tilbake. Hun er sikker på at hun ikke kan leve uten han, men samtidig har hun det ikke bra når de er sammen. Han forlater henne igjen og igjen, og hun blir stadig mer avhengig av han, mer desperat og mister seg selv mer og mer. 

Jeg var godt over gjennomsnittet begeistra for de to første bøkene til Linnéa Myhre. De var rå, brutale, sykt morsomme og uendelig såre. Denne boka forsøker å være alt dette men også å stå på helt egne bein, og det var kanskje det som gjorde at jeg ikke likte den så godt. Den skarpe stemmen jeg likte så godt er liksom skrudd ned, noen har trykka på mute-knappen. Jeg har lest denne historien før, to ganger, men den var bedre da. 

Når det er sagt, så tror jeg allikevel denne kan passe for elever som har likt de to andre bøkene hennes og som er interessert i psykiske lidelser.

Null av Gine Cornelia Pedersen

Null av Gine Cornelia Pedersen var hennes debutroman i 2013 og hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den.


Jeg har hatt den på pulten en stund, og det gikk igjen i anmeldelser at den er en eksplosiv roman, "som å lytte til en punk-rock singel". Jeg syns det er ganske treffende beskrivelser. Jeg- personen bare kjører på uten grenser, alt fra sex til å trenge seg inn hos statsministeren, til å kaste egg på rådhusets vegger. Vi har å gjøre en jente som blir mer og mer ekstrem og som til slutt må legges inn på mentalsykehus.


Det som er så fint med den er at den ikke finnes sentimental, at den innimellom er ganske morsom og at jeg-personen har en indre styrke som man bare må heie på.


Skrivestilen er også original, ikke et eneste punktum. Setningene er korte og linjene fyller ikke ut sidene. Den er derfor også en lett bok å komme igjennom til tross for at emnet dreier seg mye om psykisk sykdom.


En bok jeg absolutt vil anbefale  - en skikkelig bombe av en leseropplevelse!


Kilde: Oktober forlag http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Null



Life is What You Make it av Preeti Shenoy

Etter anbefaling fra lærer har biblioteket har kjøpt inn fem gruppesett av engelske bøker som er skrevet av ikke-vestlige forfattere.


Life is What You Make it av Preeti Shenoy er en av titlene og forfatteren er indisk. Dette er en ganske spennende roman som kanskje først og fremst handler om psykisk helse. Romanens hovedperson er Ankita. Hun går på high school, er av middelklassebakgrunn, hun er intelligent, kreativ, har mange venninner og opptil flere gutter blir forelsket i henne. Da jeg hadde lest omtrent halve boken tenkte jeg først at dette er en litt sånn typisk "high school roman". Bortsett fra at det er er India, at hun går på pikeskole og at hun ikke kan være åpen om sine kjærester til sine foreldrene, så kunne det like gjerne foregått i en middelklasse setting i USA. Men så, etter denne første delen med skolefester, kjærlighet, venninnekonflikter og slikt, tar boken en annen og mer dramatisk vending. Ankita er en veldig ambisiøs jente, og som den eneste i sin venninnegjeng kommer hun inn på et av de mest prestisjetunge universitetene i Bombay. Hun flytter dit og finner seg vel til rette. Hun studerer kjempehardt, begynner å jogge, skriver, har et aktivt sosialt liv. Til slutt klarer hun ikke å roe seg om nettene engang, hun sover lite, spiser lite og er ganske hyperaktiv. Etter en slik "topp" hvor hun virkelig føler at hun kan mestre alt, faller hun sammen. Hun klarer ikke å fungere og må få psykiatrisk hjelp.


Jeg syns dette er den mest spennende delen av boken. Hvordan skal hun takle dette, hvordan takler foreldrene det som også har store ambisjoner på hennes vegne. Også i India er psykiske lidelser tabu, og det er ikke lett å sette ord på problemene ovenfor seg selv eller omgivelsene. Hva er verdt noe i livet? Kanskje er det slik at det å skrive en roman om dette åpner opp for å se annerledes på psykiske lidelser, og hva som egentlig betyr noe?

Mosquitoland av David Arnold

Bildet er henta fra forfatterens nettside

"I am Mary Iris Malone, and I am not okay"

Sånn åpner Mosquitoland. Og det er spot on, for det går ikke så bra for Mary Iris Malone, eller Mim, som hun kaller seg. Etter at Mims foreldre fortalte henne at de skulle skilles har verden gått i tusen knas. Mim har flytta sammen med faren og stemora Kathy. Mammaen til Mim har inntil nylig sendt henne brev, men nå har brevene opphørt, og Mim har bestemt seg for å reise fra Mississippi til Ohio for å finne ut hva som har skjedd med henne. Hun kjøper en billett på en Greyhound-buss med penger hun har stjålet fra Kathy. Med seg i sekken har hun "krigssminken" (morens gamle leppestift), en bok som hun skriver brev til sin ufødte lillesøster i og et pilleglass med med medisiner mot schizofreni. 

Vi følger Mim på den lange ferden fra Mississippi til Ohio, og historien inneholder blant annet et busskræsj, seksuell trakassering, nye vennskap, bilkjøp, tilløp til ran, baseballkamp og matforgiftning. Å finne moren er det opprinnelige målet med Mims reise, men på slutten av reisen tror jeg hun finner ut at målet egentlig er noe helt annet.

Denne boka føyer seg inn i rekka av velskrevne, vittige ungdomsbøker med Michael Cera-i-Juno-aktige-hipsterkarakterer-som-av-og-til-er-for-smarte-for-sitt-eget-beste i hovedrollen, og kan anbefales til alle som liker John Green, David Levithan, Jandy Nelson, Rainbow Rowell og den gjengen der.

Vingebelastning av Helga Flatland

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Andreas er sykemeldt. Og har fått antidepressiva av legen. Men han vet ikke om det hjelper så mye. Føler han seg bedre, verre eller akkurat som før? Og hvorfor har han det slik? Kan han skylde på foreldrene, jobben eller samboeren? Gjennom samtaler med psykologen forsøker Andreas å finne svar på hvorfor han er deprimert. Tilbakeblikk på barndom, ungdom og studietid gir et bilde av Andreas liv og hans forhold til familie, venner og kjæreste. 

I ettertid opplever Andreas at foreldrene hans var lite engasjerte i han. Noe av det faren engasjerte seg i var modellflybyggingen som var en aktivitet Andreas var veldig opptatt av som ung, noe som gjenspeiler seg i tittelen på boka. Som ungdom hadde Andreas en traumatisk opplevelse med en eldre jente som han egentlig aldri har tatt tak i, og han sliter med å forholde seg til det når han i voksen alder tenker tilbake på opplevelsen. 

For meg virker det som noe av Andreas problem er at han gjerne vil finne noe eller noen å skylde på. Foreldrene er for distanserte, jobben er for krevende og kjæresten forstår han ikke. Å gå i seg selv er derimot ikke noe Andreas er så interessert i. Han har kanskje også litt for store forventninger til hva psykologen og pillene kan fikse. 

Helga Flatland skriver godt og engasjerende. Jeg føler med hovedpersonen, det er tydlig at han sliter, men jeg blir også irritert og provosert av hvordan han har lite forståelse for andre menneskers situasjon.  

Med himmelen under oss Av Anja H. Hagelund

Bildet er hentet fra www.livforlag.no

Enda en bok om psykiske lidelser, men denne skiller litt ut fra alle de andre som er på bokmarkedet i og med at den har en god dose humor blandet inn med all elendigheten. 

Erika som er 25 år, sliter med psykisk sykdom og tvangslidelser. Hun liker å føle at hun har kontroll på alt, men har alikevel en avtale med naboen som gjelder søpla hennes, i tilfelle hun ikke orker å ordne det selv en dag. Hun må også gå på biblioteket hver onsdag. Erika liker ikke å innrømme for seg selv at hun har problemer og unnskylder eller bagatelliserer tvangslidelsene sine som "faste rutiner" hun må gjøre for at alt skal gå bra i hverdagen hennes. Men plutselig i et "svakt" øyeblikk ringer hun sykehuset og blir innlagt med en gang, siden hun også har tanker om selvmord.

På sykehuset er det Ole, en av legene som hun har mest kontakt med og som følger henne. Erika liker ikke Ole og synes ikke han er flink til noen ting! Hun liker ikke å føle at legene og Ole vet bedre enn henne, så hun leser bøker om psykologi og psykisk helse, slik at hun kan vise pleierne at hun vet hva som foregår med henne selv. På denne måten kan hun være litt mindre sårbar i situasjonen hun er i. Selv om vi ser at Erika vil være selvstendig og gjerne vite best selv, knytter hun seg sterkt til Ole, litt uten å innrømme det for seg selv, 

Boken skiller seg positivt fra alle de andre bøkene om psykisk helse i og med at det er mye humor i den. Den er lettlest og ganske kjapp å komme igjennom og jeg tar meg stadig i å smile av situasjoner som man vanligvis ikke smiler av. Jeg likte boken godt og vil tippe at den passer godt til fordypningsemnet hvis man skal skrive om noe relatert til psykiske lidelser.

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt

Bildet er henta fra www.kolonforlag.no

Kjæresteparet Sara og Eli reiser til Finnmark for å bo i det gamle huset til Elis onkel. Eli har tatt seg jobb som fisker, og Sara trenger en pause fra livet (det vil si psykisk sykdom, en krevende jobb og en dysfunksjonell og dypt religiøs familie) og har bestemt seg for å være med Eli, for hun kan i hvertfall ikke leve uten henne.

I starten av boka fremstår forholdet mellom Sara og Eli bare som litt anstrengt. Sara irriterer seg over en hel rekke ting med Eli, for eksempel at hun aldri har penger, at hun tygger med åpen munn, at hun har lagt på seg, at hun fortsatt holder kontakten med ekskona si. Først tenkte jeg at par jo irriterer seg over ting  Men etter hvert siver det mer og mer mørke ut av Sara, og vi får innblikk i et dystert menneskesinn kombinert med et forhold som tilsynelatende ikke er basert på kjærlighet, men på makt og manipulasjon. 

Det er jevnt over en ubehagelig, mørk og kald stemning i denne boka. Det verste (eller beste?) er kanskje at jeg som leser kjenner igjen mine egne svakheter og blir grepet av en trang til å ordne opp for Eli og Sara. Dessuten har jeg vært i Finnmark på vinteren og beskrivelsene av vinteren, kulda og mangel på kommunikasjon med andre mennesker kommer så tett på meg at jeg nesten tror jeg er der i alle minusgradene og all desperasjonen over lyset som ikke finnes. 

Hypnotisøren av Lars Kepler

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Hypnotisøren er Lars Keplers første bok om politimannen Joona Linna. Men denne boken handler vel så mye om hypnotisøren Erik Maria Bark.

Det har blitt begått noen grusomme drap. Faren i en familie blir funnet drept i en gymgarderobe og hans kone og lille datter blir funnet drept i deres hjem. Den eldre sønnen er hardt skadet, og Erik blir tilkalt for å forsøke hypnose for å finne ut hva som har skjedd. Familien har også en voksen datter som politiet er redd for at kan være i fare. Erik har ikke praktisert hypnose på flere år, men er villig til å gjøre et unntak i en så spesiell sak. 

Samtidig som Joona Linna etterforsker saken følger vi også Erik og hans familie og hans historie som hypnotisør. Det er spennende å se flere sider av saken, ikke bare politietterforskningen. Det er et rikt persongalleri, men det er ikke for mange personer til at det går fint å følge med. 

Boka er utrolig spennende, velskrevet, mørk og grusom og ganske original. Det er en må bare lese litt til-bok og det tok meg ikke mange dagene å lese de over 500 sidene.

Jeg er så jævla easygoing av Jenny Jägerfeld

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Joanna er 17 år og har ADHD. Moren hennes har blitt refusert fem ganger de siste årene, men nekter å innse at hun ikke skriver bra nok til å gi ut bok, og faren er dypt inne i noe som ser ut til å være en evigvarende depresjon. Familien er svært fattig, og lever stort sett på hermetikk og pasta. Joanna tjener selv litt penger på å selge kondomer som har gått ut på dato. Det er knullekompisen Matheus som forsyner henne med kondomene. Men pengene fra kondomsalget er ikke nok til å dekke de tingene Joanna trenger, og når medisinen som holder ADHD-en i sjakk er i ferd med å ta slutt og moren sier at de ikke har råd til å hente ut flere tabletter må Joanna finne en annen inntektskilde.

Ved en tilfeldighet leser hun en e-post som er sendt til skolens badass, Valle. Hun skjønner fort at e-posten dreier seg om salg av narkotika, og ser sjansen til å tjene litt penger. Snart vikles hun inn i en sak hun ikke klarer å håndtere. Og midt oppi det hele blir faren stadig mer deprimert, og Joanna blir stadig mer forelska i den mystiske Audrey.

Dette er en historie som spriker litt i alle retninger, syns jeg. Jeg er litt usikker på om jeg kjøper at en familie en svensk forstad har så lite penger, eller eventuelt har så mye stolthet at de nekter å be om penger. Men hvis vi ser bort fra de logiske bristene tenker jeg at dette er en lettlest og spennende bok, språket er morsomt (om enn noe gjentakende) og som leser får man et godt innblikk i hvordan det er å leve med ADHD. Dessuten får forfatteren pluss for å ha med et sitat fra min all-time favorittfilm, True Romance.

Sandmannen

Til vanlig leser jeg ikke så mye krim lenger. (jeg skal innrømme at jeg synes mye av det ligner på hverandre) Men jeg fikk denne boken i gave så da måtte jeg jo prøve meg. Utrolig nok (synes jeg) ble jeg positivt overrasket!

Bildet er hentet fra: www.cappelendamm.no

Når de fleste tenker på sandmannen, tenker de ofte automatisk på Jon Blund eller Ole Lukkøye, som ifølge gamle sagn kaster sand i øynene på barna om kvelden slik at de får sove. Rollen Sandmannen har i boka kan minne om hvordan Jond Blund opptrer i eventyrene, med unntak av at her er Sandmannen umenneskelig og ubegripelig ond.

Godnatteventyrene om Sandmannen ble fortalt til Mikael og Felicia, av sin mor før begge barna forsvinner uten et spor. Barna blir erklært døde etter flere år, noe moren dem ikke takler og tar sitt eget liv da hun ikke greier å leve med tapet lenger. Barnas far har drikker hardt og jobber som forfatter. Men det er ikke bare disse barna som har blitt borte, gjennom flere år har mange forsvinninger skjedd i samme område og en dag blir en mann tatt på fersk gjerning når har prøver å putte en kvinne ned i en åpen grav. Manner er Walter Jurek og har blitt dømt for flere kidnappinger og drap og sitter nå innesperret på en lukket, psykiatrisk avdeling. I alle år har politiet vært overbevist om at Jurek har en medhjelper utenfor asylet, men dette har aldri blitt bekreftet.

Men en hutrende kald vinternatt i Stockholm kommer en ung, nedkjølt, mann med legionærsyken gående på en jernbanebro. Han er sterkt nedkjølt og på sykehuset finner de ut at mannen ble erklært død for flere år siden og at han og søsteren hans var en av Jurek`s siste ofte før han ble tatt. Spørsmålet blir da hvem har holdt den unge mannen innesperret alle årene han har vært borte? Selv kan han ikke huske annet enn mørke og har et vagt minne av at søsteren er i live...

Mye av handlingen foregår på den psykiatriske avdelingen hvor Jurek sitter Han er svært vanskelig å forholde seg til, alle er redde for ham da han manipulerer seg inn i hodet på folk. Politiet med Joona Linna i spissen forsøker å knekke Jurek for infomasjon, samt at de har grunn til å tro at også søsteren til Mikael enda er i live. Dette gjør at boken kjennes mer som en psykologisk thriller enn en krim-bok. Boken har også en del makabre, grove scener som man lever seg inn i og det er ikke overraskende hvis man får noen frysninger på ryggen før boken er lest ferdig. Det er nesten så man får en slags Hannibal Lecter følelse av det hele. Juer er i hvert fall minst like gal...

Sandmannen ligger et stykke unna den klassiske svenske krimmen som oversvømmer bokmarkedet for tiden, Det er et spenningsnivå så det monner, og cliffhangere på annenhver side. Mysteriet blir løst, men langt ifra på den måten du forventer!

The Silver Linings Playbook av Matthew Quick

Bildet er hentet fra www.picador.com

Jeg har lest boka og sett filmen The Silver Linings Playbook.

Pat har vært innlagt på en mentalinstitusjon. Noe frynsete i kantene skrives han ut og skal bo hos foreldrene sine. Han har bestemt seg for å bli en bedre person som trener masse, er snill og ser positivt på ting. Moren er veldig omsorgsfull og klar for å hjelpe Pat med å komme i vanlig gjenge igjen. Faren derimot er distansert og har problemer med å forholde seg til sønnen og de psykiske problemene. Men en ting har Pat og faren til felles, interessen for amerikansk fotball og laget Eagles. Faren lever seg veldig inn i fotballen, og når Eagles taper går han helt i kjelleren og lar det gå ut over familien. I boka fremstilles faren som en veldig kald person. Broren Jake kommer også på besøk for å se på fotball og tar Pat med på fotballkamper. Søskenforholdet er veldig godt skildret i boka.

Mye har forandret seg mens Pat har vært på "The Bad Place" som han selv kaller institusjonen han har vært innlagt på. Veldig mye! Pat har som mål å bli sammen med kona Nikki igjen, men hun har ikke vært og besøkt han eller tatt kontakt. Ingen har egentlig fortalt Pat hva som gjorde at han ble innlagt, og hva som skjedde mellom han og Nikki. Men han skjønner etter hvert at både familien, psykologen og andre rundt han vet akkurat hva som skjedde.

Tiffany har også psykiske problemer etter at mannen hennes døde. Pat og Tiffany blir venner, men det er et noe merkelig og skakkjørt vennskap. Pat både vil og vil ikke være venner med henne. Hun krever mye, men gir også mye tilbake.

Pat og Tiffany er interessante karaterer som blir godt skildret både i boka og i filmen. I filmen har faren en større og litt annerledes rolle enn i boka, jeg fikk mer sympati med faren i filmen enn i boka. Pats forhold til boren er veldig godt beskrevet i boka, men har en liten rolle i filmen. Det er også gjort flere endringer i tidsperspektiv og handling i adaptasjonen fra bok til film, noen endringer skjønner jeg godt, andre stusser jeg litt ved. Alt i alt syns jeg både boka og filmen er veldig gode med interessante karakterer og gode skildringer.

Lighter than my shadow av Katie Green

Det var Ingrid som tipsa meg om denne tegneserien. Tykkelsen er en motvekt til temaet, som er spiseforstyrrelser. 

Katie er ei vanlig jente, har vanlige venner, gjør vanlige ting. Hun drømmer seg ofte bort og tegner, tegner og tegner. Også glemmer hun å spise. Eller syns det er unødvendig å spise. For da får man jo ikke tid til alt man vil gjøre, liksom. Katie blir etter hvert kroppsfiksert og treningsfiksert. Hun får dårlig samvittighet for alt hun spiser, gjemmer mat og kaster mat. Foreldrene blir bekymret. Hun havner på sykehus, og kommer så til en psykolog som skal hjelpe henne med å få bukt med spiseforstyrrelsen. Katie føler hun får lite ut av samtalene, og begynner i stedet å gå til en healer. Hun utvikler et tett vennskap til healeren og familien hans, og blir etter hvert så frisk at hun kan begynne på skolen igjen, ta avgangseksamen og begynne å studere. Men er spiseforstyrrelsen egentlig borte?

Jeg har sagt det før, og sier det igjen, tegneseriesjangeren er helt overlegen når det kommer til å skildre tanker og følelser. På grunn av den derre opphavsretten og sånn kan jeg bare fortelle, og ikke vise, hvor fantastiske tegningene er og hvor godt de illustrerer sykdommen, men jeg håper mange vil lese denne. En skikkelig tegneserieperle om et vanskelig tema.

Rotnorsk av Elin Brodin

Bildet er hentet fra
www.dyrsrettigheter.no

Dette er en lettlest, liten og tilsynelatende enkel krimbok, men den behandler kompliserte tema og samfunnsspørsmål.

Forfatteren skriver så man suges inn i handlingen med en gang. Vi følger en «høy, mager mann» som beveger seg gjennom byen med nedslått blikk og en nøye uttenkt plan. Det viser seg at han skal til sykehuset. Der oppsøker han en bestemt avdeling og detonerer en hjemmelaget bombe. En avdelingslege blir drept og en sykepleier hardt skadet.  Deretter forsvinner mannen sporløst.

Bildet er hentet fra
www.bokvennen.no

Så blir vi kjent med etterforskeren Sigurd Abild og hans politikolleger i jakten på attentatmannen. Hva slags forbrytelse er dette? En terrorhandling? En galning – en psykisk syk morder? Det er svært få spor i saken, men sykepleieren som overlevde, kan fortelle at den antatte gjerningsmannen spurte etter en navngitt lege på avdelingen like før det smalt.

Sigurd Abild er en filosoferende person. Gjennom etterforskningen konfronteres han med egne og andres fordommer, oppdager at det finnes for ham ukjente tankemønstre, ulike oppfatninger av hendelser, opplevelser og sammenhenger, alternative samfunnsmodeller.  Spørsmål og mulige svar avløser hverandre etter hvert som han dykker ned i bakenforliggende omstendigheter. Det er disse tankeprosessene omkring eksistensielle spørsmål og skildringen av etterforskerens utvikling som gjør boka interessant, siden krimgåten egentlig er ganske enkel.

Ho som var så søt av Rune Belsvik

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Da Berit gikk det siste året på videregående ble hun voldtatt mens hun leste til eksamen på et stille hotell. Dette gir henne et skjevt syn på seksuelle forhold og sin egen seksualitet.

I boken møter vi henne som en godt voksen dame. Hun sliter med angst og har blitt avhengig av beroligende piller. Jan, mannen hennes som hun møtte i studietiden elsker henne høyt og steller for henne så godt han kan. Hun får jevnlig besøk av en psykiatrisk sykepleier som driver terapi i hjemmet.

Historien veksler mellom Berit i dag og Berit som barn, ungdom og student. Det er ofte når Berit har tatt piller og hun er sløvet ned eller når hun sover at vi går tilbake i tid. Hun bruker pillene for å glemme, men jo mer hun tar, jo mer husker hun tilbake. Ved de første vekslene er det ikke alltid så lett å forstå at det foregår et tidssprang, men man venner seg til det raskt. Berit som ungdom og student er en ganske annen enn Berit som voksen. Hun er svært usikker på innsiden med mye skyldfølelse, med et selvsikkert ytre. Gutter bruker hun til både å oppnå nærhet og for å kunne såre dem. Hun opplever flere overgrep før hun til slutt møter Jan.

Ho som var så søt er en gripende historie om hvordan en voldtekt eller annet seksuelt misbruk kan ødelegge et liv og få større konsekvenser for offeret enn man kanskje tenker å til vanlig. Boken er på 171 sider.

The perks of being a wallflower av Stephen Chbosky

Bildet er hentet fra simonandschuster.com

Etter å ha sett filmen The perks of being a wallflower måtte jeg lese boken. Det som er spennende er at forfatteren, Stephen Chbosky, også har skrevet manus og regissert filmen. En skulle tro at det ville gjøre filmen nær romanen, men det er flere mindre forskjeller som tilsammen utgjør ganske mye. Men selve grunnhistorien er den samme.

Handlingen skriver jeg ikke noe om, den kan du lese i bloggposten min om filmen. Boken er skrevet i epistelform der Charlie skriver brev til en for oss ukjent person. Det fremkommer at Charlie vet hvem det er, men vedkommende vet muligens ikke hvem Charlie er.

Jeg har lest romanen på engelsk ettersom den norske oversettelsen ikke er forventet utgitt før senere i år. Det er ikke så ofte jeg leser skjønnlitteratur på engelsk, men det var ingen problemer for min del når det gjaldt språket. Charlie sitt språk er ungdommelig og ganske greit. Han bruker ikke mange fremmedord og jeg hadde ikke behov for å slå opp noen ord i ordbok.

I romanen får vi en dypere innsikt i Charlies psyke, den lettere dysfunksjonelle familien hans og det seksuelle misbruket han opplevde som barn. Noen karakterer blir mer utbrodert og vi får et bedre bilde av dem som personer og historiene deres, mens andre karakterer er mindre synlige enn i filmen.

Boken er på 231 sider, så det er langt i fra uoverkommelig. At den er skrevet som brev gjør at det både er mye luft og det er stor variasjon på hvor lange kapitlene er. Charlie har mye på hjertet, og det er lett å la seg rive med.

The perks of being a wallflower

Bildet er hentet fra imdb.com

Charlie starter sin første dag som freshman (førsteklassing) på high school med å telle ned dagene til han er ferdig som senior. Allerede før han begynner på den nye skolen er han en outsider, så forhåpningene til å få nye venner den første skoledagen er ikke spesielt store. Den eneste han blir venn med er engelsklæreren som oppdager at Charlie er den mest oppvakte eleven i klassen sin.

På et fotballkamp møter han seniorene Patrick og stesøsteren hans Sam. De inviterer Charlie på homecomingballet og videre på en hjemmefest. Der kommer frem at Charlies bestevenn begikk selvmord året før, og at Charlie ikke har noen venner. Sam, Patrick og deres venner tar Charlie under sine vinger og inkluderer ham i gjengen sin. Dette er en gjeng som har funnet ut at det er bedre å falle helt utenfor enn å bare være en i mengden. Her er det en herlig blanding av karakterer: gothere, en buddhist-punker, dophuer, frie sjeler og en homofil gutt som har et hemmelig forhold til skolens fotballhelt.

Utover i filmen er det tydelig at det er noe som plager Charlie, han har minner om en avdød tante som stadig dukker opp. Det viser seg at Charlie tror han er ansvarlig for at tanten omkom i en ulykke og at han undertrykker visse minner om henne.

Dette er en veldig sjarmerende perle av en film som omhandler mye av det som kan gjøre tenårene til den mest uforglemmelige tiden av livet. Selv med en trist undertone planter den et håp om at det ikke er så ille å være seg selv allikevel.

Filmen varer i 1t 40 min, har aldersgrense 11 år og er produsert i 2012.

The perks of being av wallflower er en filmatisering av romanen med samme navn på engelsk skrevet av Stephen Chbosky og utgitt i 1999. Norsk oversettelse kom i 2013 med tittelen Fordelene ved å være veggpryd.

Jeg nekter av Per Petterson

Bildet er hentet fra http://www.oktober.no/

Tommy og Jim var bestevenner, men har ikke sett hverandre på 35 år. Så møtes de tilfeldig på brua over til Ulvøya. Det blir et merkelig møte, og det ripper opp i gamle minner for dem begge.

Tommy hadde det veldig vanskelig i oppveksten med en mor som forsvant og en far som drakk og slo. En dag klarer han ikke mer, han går til angrep på faren, noe som fører til at faren også forsvinner. Tommy er 13 år og prøver å holde det hele sammen for seg selv og de tre søstrene, men barnevernet kommer og barna ender opp i hver sine hjem. Jim har sine egne problemer som blir mer fremtredende etterhvert som han blir eldre. I tilbakeblikk følger vi Tommy, Jim og Tommys søster Siri gjennom ungdomsårene. Det er sårt, vakkert og direkte skrevet.

I nåtiden har møtet mellom Tommy og Jim fått dem til å tenke på hvordan livet har blitt og hva det vil med livet videre. Og ikke minst hva som skjedde med det vennskapet som var så viktig for dem begge, men som brått tok slutt.

En trist og god bok som virkelig anbefales.

Den ulende mølleren av Arto Paasilinna

Bildet er hentet fra aschehoug.no

Like etter andre verdenskrig dukker en ukjent mann opp i en nordfinsk bygd. Han kjøper mølla og starter opp som møller. Mølla har ikke vært i bruk siden tredvetallet, og kjøpet blir sett på som ren galskap. Mølleren Gunnar Huttunen setter mølla i stand og fryder bøndene med at de ikke trenger reise langt eller betale dyrt for å male korn. det meste er fryd og gammen i bygda helt til det viser seg at Huttunen har en tendens til å ule som en ulv og etterligne dyr om verden går ham imot. Dette aksepterer ikke de rene og pene menneskene i bygda, så de sørger for å få ham sperret inne på en sinnsykehus. Med god hjelp fra en annen innlagt kommer han seg ut av sykehuset og returnerer til bygda, så som einstøing i skogen. Dermed settes det i gang en krig for å få fanget den ulende mølleren for en hver pris. Heldigvis har han flere hjelpere i blant bygdefolket som ikke er redde for å stå imot autoritetene.

Den ulende mølleren er den andre boken av Paasilinna som er oversatt til norsk. Boken er på 218 sider, og derfor ikke spesielt tykk.