Bildet er henta fra www.tiden.no
Forlaget omtaler dette som Myhres tredje roman, men her må jeg si meg uenig. De siste åra har forlagene vært mildt sagt rundhåndet med begrepet roman, men don't get me started. Jeg tenker at dette er Myhres første roman.
Denne boka handler om karakterene hun: danser, bulimiker og emosjonelt ustabil (har ikke sjekka ICD-10, men tror det stemmer ganske bra) og han: musiker, dust og manipulator.
Han har forlatt henne, men vender stadig tilbake. Hun er sikker på at hun ikke kan leve uten han, men samtidig har hun det ikke bra når de er sammen. Han forlater henne igjen og igjen, og hun blir stadig mer avhengig av han, mer desperat og mister seg selv mer og mer.
Jeg var godt over gjennomsnittet begeistra for de to første bøkene til Linnéa Myhre. De var rå, brutale, sykt morsomme og uendelig såre. Denne boka forsøker å være alt dette men også å stå på helt egne bein, og det var kanskje det som gjorde at jeg ikke likte den så godt. Den skarpe stemmen jeg likte så godt er liksom skrudd ned, noen har trykka på mute-knappen. Jeg har lest denne historien før, to ganger, men den var bedre da.
Når det er sagt, så tror jeg allikevel denne kan passe for elever som har likt de to andre bøkene hennes og som er interessert i psykiske lidelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar