Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg

Bildet er hentet fra www.aschehoug.no

Hovedpersonen er ferdig med videregående og flytter på hybel for å studere. «Jeg flytter til Oslo for å komme meg unna det som har vært livet mitt. Jeg skal rett og slett begynne på nytt» (s.7). Til å begynne med humrer jeg litt over jenta, som forteller ærlig og rett fram om hvordan hun etter skolen «forstår sine begrensninger» (s.5) selv om hun har lært at man har valgmuligheter og kan bli akkurat hva man vil.  Men snart viser hun seg urovekkende handlingslammet og likegyldig også i sin nye tilværelse.

Kjæresten støter hun fra seg ved sin tafatthet og redsel for å bli såret. Hun slutter å studere og lever på eksistensminimum ved hjelp av penger fra Lånekassen, mens hun murer seg inne på hybelen og lyver til foreldrene om hvor bra det går med henne både sosialt og i studiene. Hun føler bare forakt for andre mennesker og slipper ingen innpå seg. Det er vanskelig å leve opp til alle krav. Hun er fornøyd med å være middels, og bokas tittel er betegnende for holdningen hennes.

Heldigvis går det bedre etter hvert, når hun endelig lar en annen pirke en sprekk i skallet hennes og tør å gi slipp på noen av forsvarsmekanismene.

Boka har korte kapitler, de færreste er på mer enn 2 sider, og et friskt og muntlig språk. Den er skrevet i en naivistisk stil, er lett å lese og anbefales også av Leser søker bok.

Ho som var så søt av Rune Belsvik

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Da Berit gikk det siste året på videregående ble hun voldtatt mens hun leste til eksamen på et stille hotell. Dette gir henne et skjevt syn på seksuelle forhold og sin egen seksualitet.

I boken møter vi henne som en godt voksen dame. Hun sliter med angst og har blitt avhengig av beroligende piller. Jan, mannen hennes som hun møtte i studietiden elsker henne høyt og steller for henne så godt han kan. Hun får jevnlig besøk av en psykiatrisk sykepleier som driver terapi i hjemmet.

Historien veksler mellom Berit i dag og Berit som barn, ungdom og student. Det er ofte når Berit har tatt piller og hun er sløvet ned eller når hun sover at vi går tilbake i tid. Hun bruker pillene for å glemme, men jo mer hun tar, jo mer husker hun tilbake. Ved de første vekslene er det ikke alltid så lett å forstå at det foregår et tidssprang, men man venner seg til det raskt. Berit som ungdom og student er en ganske annen enn Berit som voksen. Hun er svært usikker på innsiden med mye skyldfølelse, med et selvsikkert ytre. Gutter bruker hun til både å oppnå nærhet og for å kunne såre dem. Hun opplever flere overgrep før hun til slutt møter Jan.

Ho som var så søt er en gripende historie om hvordan en voldtekt eller annet seksuelt misbruk kan ødelegge et liv og få større konsekvenser for offeret enn man kanskje tenker å til vanlig. Boken er på 171 sider.