Hjertets usynlige stormer av John Boyne

Bildet er hentet fra www.cappelendamm.no

Cyril blir født som et uekte barn i Dublin i 1945. Hans biologiske mor gir han til en liten pukkelrygget nonne som gir han videre til adoptivforeldrene Maude og Charles Avery. Charles understreker stadig vekk at Cyril ikke er en ekte Avery og han blir ikke behandlet som en del av familien. Adoptivforeldrene har derimot et svært distansert forhold til gutten som får en temmelig spesiell oppvekst. Maude er forfatter og stenger seg inne på arbeidsrommet i en sky av røyk og skriver. Hun vil absolutt ikke at bøkene hennes skal bli bestselgere, det virker egentlig ikke som hun bryr seg så mye om sitt publikum.

Som liten har han ingen venner og er veldig usikker på hvordan han skal nærme seg andre. Han blir svært fasinert av Julian Woodbead som er med faren sin på besøk i Avery-huset. Facinasjonen går over i forelskelse når Cyril møter Julian igjen på kostskole. De utvikler et tett vennskap som har sine opp- og nedturer gjennom årene. 

Cyril lever etterhvert et omflakkende liv og vi følger han gjennom flere land etter at han tar anstand fra det trangsynte og katolske Irland. Vi følger Cyril gjennom hele livet og jeg kunne ikke annet enn å bli glad i han, samtidig som jeg ble sint og oppgitt. 

En herlig bok med mange rare karakterer, engasjerende temaer, pussige tilfeldigheter og mye annet.  

The dangerous art of blending in av Angelo Surmelis

Evan (17 år) bor hjemme hos mor og far. Mor er strengt religiøs og det skal vise seg at hun sliter med psykiske problemer som hun gjemmer bak den religiøse fasaden. Far er arbeidsnarkoman og kronisk konfliktsky. Med andre ord, det er ikke lett å være Evan i dette hjemmemiljøet. I tillegg oppdager han at han er i ferd med å få følelser for sin bestevenn Henry. Og hva gjør han med det? Denne boka handler altså om å finne seg sjæl på tross av dårlige forhold og lite aksept hjemme. Den handler om å ta sin rette plass her i verden, finne sin legning og tørre å stå opp mot foreldres og andres forventninger om det kræsjer med hva du selv står for. Jeg likte boka godt, de er rystende, hjertevarm samtidig som den sitrer av forelskelse. Spør du meg så egner denne seg perfekt som lesing når man trenger å koble skikkelig av.
-Kristin-

Surmelis, A. (2018). The Dangerous Art of Blending in. Harper Collins.

Bildet er hentet her

Avenue of mysteries av John Irving

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Helt siden jeg leste Garps bok har jeg vært forelska i måten John Irving skriver på. Det uvanlige i det vanlige, de underlige karakterene, forsvaret av de undertrykte, det fargerike, det mørke, det skjøre, det ville, alltid sydd sammen til en unik og fantastisk historie.

Avenue of mysteries har fått litt delte kritikker. Noen mener boka er et slags oppgulp av gamle Irving-romaner, mens andre mener dette er klassisk Irvingsk og har ingenting å utsette på boka. Jeg er litt midt i mellom, men det som hjalp meg gjennom boka var at jeg midt i lesinga hørte på forfatteren snakke om boka på Litteraturhuset i januar.

Boka veksler mellom å fortelle om Juan Diegos voksne liv og hans barndom/ungdom. Vi følger Juan Diego på reise til Filippinene. Juan Diego har begynt å ta betablokkere for et hjerteproblem. Som følge av bivirkninger av betablokkerne får han også Viagra. Det at disse to tablettene er nesten identiske skaper en del forviklinger og rare situasjoner. Betablokkerne gir Juan Diego drømmer om oppveksten i Mexico, og det er altså i betablokkerdrømmerus at denne delen av historien fortelles.

Juan Diego og søstera Lupe vokser opp på søppeldynga i Mexico, der de bor sammen med sjefen for søppeldynga, som kanskje (eller kanskje ikke) er Juan Diegos far. Moren deres jobber delvis som renholder på en skole og delvis som prostituert. Juan Diego og Lupe skiller seg veldig ut fra de andre barna på søppeldynga. Juan Diego har lært seg å lese selv, han leser høyt for Lupe og drømmer om å bli forfatter. Søstera Lupe er synsk, men Juan Diego er den eneste som forstår hva hun sier, og videreformidler for henne (om enn noe selektivt). Vi følger Juan og Lupe fra å være søppeldyngebarn til å bli elever på jesuittskolen til å bli ansatte på sirkus. Det er denne delen av boka som er den mest interessante for meg, men de to delene flettes allikevel sammen på finurlig måte, slik Irving er kjent for.

Jeg anbefaler denne til de som allerede er kjent med Irvings skrivestil, men for de som ikke har lest noe av han fra før vil jeg heller anbefale Garps bok eller Hotell New Hampshire.

Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levitahn

Bildet er hentet fra www.gyldendal.no

Will Grayson og Will Grayson, begge 16 år, møtes helt tilfeldig i Chicago. Livene deres vikles inn i hverandre og ingenting blir det samme igjen.

Den første Will Grayson er bestevenn med Tiny Cooper. Tiny er veldig åpent homofil og har stadig nye kjærester. Will liker jenter, men vil helst ikke knytte seg til noen. Will Grayson 1 er i det hele tatt en ganske lukket person som helst ikke vil gjøre så mye ut av seg. Litt vanskelig når han er venner med Tiny som gjør veldig mye ut av seg.

Will Grayson 2 har blitt kjent med en gutt som han chatter masse med. Og han har rett og slett blitt forelska. De avtaler å møtes og Will 2 gleder seg noe innmari. Herfra kan det vel i grunnen bare gå nedover. Og det hjelper ikke at Will 2 var deprimert fra før av.

Tiny planlegger tidenes High School-musikal. Masse musikk, farger og kjærlighet; historien om Tinys liv. Halve skolen er involvert og Tiny jobber på spreng for å få det hele på plass. Men Will 1 er skeptisk. For en musikal om Tinys liv må nødvendigvis også handle om Wills liv. Og det vil han jo ikke. 

Det hele eksploderer i en fantastisk musikal hvor alt kan skje, og mye skjer.

Morsom ungdomsbok skrevet at to forfattere som skriver godt om vennskap.

Simon vs. the homo sapiens agenda av Becky Albertalli

Bildet er henta fra www.amazon.com

Seksten år gamle Simon er som sekstenåringer flest. Han henger med bestevennene sine, har et godt forhold til foreldrene sine og trives på skolen. Også er han homofil, og har ikke fortalt det til noen enda. Bortsett fra Blue, som han sender eposter til daglig. Han fant Blue gjennom skolens felles Tumblr der alt postes anonymt. Blue er også homofil, og han og Simon finner raskt tonen. De bruker begge falske navn og ingen av dem er klare for å møtes enda selv om de går på samme skole og mest sannsynlig ser hverandre hver dag. 

En dag Simon har brukt pc-en i biblioteket til å sende epost til Blue og har glemt å logge av gmail-kontoen sin, går Nick i klassen hans inn og leser epostene mellom Simon og Blue. Nick presser Simon til å spleise han med Abby, Simons venninne, hvis ikke kommer han til å avsløre at Simon er homofil. 

Dette er en velskrevet og morsom roman om vennskap, forelskelse og om å akseptere den man er. Jeg likte denne veldig godt, det er en feelgood-roman i slekt med John Green og Jandy Nelson sine bøker.

Vi er molekyler av Susin Nielsen

 Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Superintelligente Stewart og superpopulære Ashley har ingenting til felles, bortsett fra at foreldrene deres skal bli samboere. Stewart mistet moren sin for litt over et år siden, og han prøver fortsatt å komme seg over tapet av henne. Foreldrene til Ashley har nylig skilt lag fordi faren hennes er homofil, og Ashley syns dette er svært vanskelig. Stewart har til nå gått på skole for spesielt begavede elever, men har bestemt seg for å bytte skole til den samme skolen Ashley går på.

Det ligger jo litt i kortene at Stewart og Ashley ikke kommer til å gå så bra sammen, og Ashely gjør alt hun kan for å skjule for vennene sine at Stewart nå er stebroren hennes. Stewart på sin side vil veldig gjerne bli bedre kjent med Ashley, og via en kjekkas på fotballaget, som Ashley er interessert i, får de en litt bedre connection.

Ashley og Stewart "skriver" annethvert kapittel av boka. Dette er en lettlest og søt ungdomsbok om å tilpasse seg, om sorg og vennskap. Boka er nok skrevet for litt yngre lesere enn vgs-elever (Stewart og Ashley er henholdsvis 13 og 14), men jeg syns den passer fint for de som vil ha en lettlest og morsom ungdomsroman.

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt

Bildet er henta fra www.kolonforlag.no

Kjæresteparet Sara og Eli reiser til Finnmark for å bo i det gamle huset til Elis onkel. Eli har tatt seg jobb som fisker, og Sara trenger en pause fra livet (det vil si psykisk sykdom, en krevende jobb og en dysfunksjonell og dypt religiøs familie) og har bestemt seg for å være med Eli, for hun kan i hvertfall ikke leve uten henne.

I starten av boka fremstår forholdet mellom Sara og Eli bare som litt anstrengt. Sara irriterer seg over en hel rekke ting med Eli, for eksempel at hun aldri har penger, at hun tygger med åpen munn, at hun har lagt på seg, at hun fortsatt holder kontakten med ekskona si. Først tenkte jeg at par jo irriterer seg over ting  Men etter hvert siver det mer og mer mørke ut av Sara, og vi får innblikk i et dystert menneskesinn kombinert med et forhold som tilsynelatende ikke er basert på kjærlighet, men på makt og manipulasjon. 

Det er jevnt over en ubehagelig, mørk og kald stemning i denne boka. Det verste (eller beste?) er kanskje at jeg som leser kjenner igjen mine egne svakheter og blir grepet av en trang til å ordne opp for Eli og Sara. Dessuten har jeg vært i Finnmark på vinteren og beskrivelsene av vinteren, kulda og mangel på kommunikasjon med andre mennesker kommer så tett på meg at jeg nesten tror jeg er der i alle minusgradene og all desperasjonen over lyset som ikke finnes. 

Moskva av Ida Neverdahl og Øystein Runde

Bildet er henta fra www.jippicomics.com

Tegneserieskaperne Ida og Øystein blir invitert til Moskva på tegneseriefestival. De får russiske guider som følger dem rundt i Moskva, og blir med på politisk demonstrasjon, museer, får smake på russisk mat og har vodkagilde. De to tegnesereskaperne har tegnet hver sine deler av boka, og det gjenspeiles i både strek og fortellerstil. Foruten å være morsom tar boka opp den politiske stiuasjonen i Russland, og på slutten tar den et oppgjør med Putin. 

Jeg digga denne boka, og er skikkelig glad for at tegneserier er med i kulturfondordningen.

Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

 
Dette er historien om Eddy Bellegueule som vokste opp i en liten landsby i Nord-Frankrike på 90-tallet. Det blir tidlig klart for Eddy at han skiller seg ut. Familien kaller han svekling og pingle, han har feminin gange og har feil interesser (popmusikk og teater framfor å drikke seg full sammen med de andre hardhausene i landsbyen). Eddy blir mobbet både på skolen og hjemme. Han får seg et par jentekjærester for å prøve å passe inn, men det fungerer dårlig. Han er og blir familiens, og egentlig hele landsbyens sorte får. Eddy må finne en måte å komme seg ut av landsbyen på, for gresset er jo alltid mye grønnere på den andre siden av gjerdet. Eller?

Denne boka har fått mye oppmerksomhet i mediene i det siste. Jeg mistenker at oppmerksomheten skyldes det til tider sjokkerende innholdet i boka og ikke det språklige. Denne var ingen höjdare for meg, men jeg tenker at den kan passe til elever som f.eks. skal skrive om oppvekst eller homofili. Boka er selvbiografisk.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami

Bildet er henta fra www.pax.no

22 år gamle Sumire drømmer om å bli forfatter. Hun ringer stadig vennen K på rare tidspunkt, mest om natta. Han leser tekstene hennes og gir henne råd. Han er forelsket i Sumire, men Sumire gjengjelder ikke følelsene hans. Hun er forelsket i Miu, en 17 år eldre kvinne. Miu tilbyr Sumire en sekretærjobb, og den rotete, litt svevende jenta i for store klær og forskjellige sokker får orden på livet sitt, kler seg annerledes og vil følge Miu hvor enn hun går. En dag får K et brev, stemplet i Italia, der Sumire forteller at hun og Miu er på forretningsreise i Europa og at de skal til Hellas for å slappe av i noen uker før de kommer hjem. Så får K en telefon fra Miu hvor hun sier at det har skjedd noe med Sumire og at han må komme til Hellas straks. Som sagt så gjort. Når han kommer fram får han vite at Sumire er sporløst forsvunnet, og at politiets letemannskap ikke har lykkes i å finne henne. K begynner å nøste opp i både Sumires og Mius historier for å pøve å finne ut av hva som har skjedd.

Dette er en stille, fin og rar bok. Tempoet er slentrende, og akkurat når du tenker at dette er en "vanlig" fortelling, sniker Murakami inn de litt bisarre hendelsene som gjør Murakami til Murakami. Jeg likte denne kjempegodt.

Jeg er så jævla easygoing av Jenny Jägerfeld

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

Joanna er 17 år og har ADHD. Moren hennes har blitt refusert fem ganger de siste årene, men nekter å innse at hun ikke skriver bra nok til å gi ut bok, og faren er dypt inne i noe som ser ut til å være en evigvarende depresjon. Familien er svært fattig, og lever stort sett på hermetikk og pasta. Joanna tjener selv litt penger på å selge kondomer som har gått ut på dato. Det er knullekompisen Matheus som forsyner henne med kondomene. Men pengene fra kondomsalget er ikke nok til å dekke de tingene Joanna trenger, og når medisinen som holder ADHD-en i sjakk er i ferd med å ta slutt og moren sier at de ikke har råd til å hente ut flere tabletter må Joanna finne en annen inntektskilde.

Ved en tilfeldighet leser hun en e-post som er sendt til skolens badass, Valle. Hun skjønner fort at e-posten dreier seg om salg av narkotika, og ser sjansen til å tjene litt penger. Snart vikles hun inn i en sak hun ikke klarer å håndtere. Og midt oppi det hele blir faren stadig mer deprimert, og Joanna blir stadig mer forelska i den mystiske Audrey.

Dette er en historie som spriker litt i alle retninger, syns jeg. Jeg er litt usikker på om jeg kjøper at en familie en svensk forstad har så lite penger, eller eventuelt har så mye stolthet at de nekter å be om penger. Men hvis vi ser bort fra de logiske bristene tenker jeg at dette er en lettlest og spennende bok, språket er morsomt (om enn noe gjentakende) og som leser får man et godt innblikk i hvordan det er å leve med ADHD. Dessuten får forfatteren pluss for å ha med et sitat fra min all-time favorittfilm, True Romance.

Innsirkling av Carl Frode Tiller

Bildet er henta fra www.aschehoug.no

David har mista hukommelsen. En avisannonse oppfordrer familie, venner og kjente til å skrive brev til han for å fortelle han ting som gjør at han kanskje kan få hukommelsen tilbake. Kameraten Jon, stefaren Arvid og venninna Silje bestemmer seg for å skrive brev til David, og innimellom brevene får vi glimt fra livene til de tre brevskriverne. 

Premisset for denne romanen er veldig godt og åpner for mange muligheter. For eksempel ser vi at Jon og Siljes historier om de samme tingene er forskjellige, og at de begge forteller ting om Arvid, men når Arvid forteller får vi et helt annet inntrykk av hvordan ting har vært. Dette gjør at jeg lurer på hvem som snakker sant og hvem som pynter på sannheten for vinne David tilbake. 

Utover dette syns jeg kanskje det blir vel mye detaljer og at en del av historiene er for langtekkelige til at jeg klarer å virkelig like denne boka. Jeg kunne ønska meg mer brev og mindre om personenes liv. Men samtidig er jeg nysgjerrig på hvordan det går med David, så det er ikke utenkelig at jeg leser de neste to bøkene også.

Tørk aldri tårer uten hansker: 2. Sykdommen og 3. Døden

Bildene er hentet fra www.bsundervisning.no

Jeg har tidligere lest Tørk aldri tårer uten hansker 1: Kjærligheten. Bøkene glir over i hverandre og kan ikke leses hver for seg. 

Jonas Gardell skriver godt og gripende om aids i det homofile miljøet i Stockholm på 80-tallet. De unge mennene i familien til Paul; Seppo, Bengt, Lars-Åke, Rasmus og Benjamin er livsglade og på jakt etter kjærligheten. Bøkene skifter i tid mellom barndom, ungdom, komme ut-fasen, sykdom, død og fremtid for de som er igjen. Noen tar sykdommen på strak arm, noen gjemmer seg bort og noen tar livet av seg før lidelsene begynner. De opplever et helsevesen som feilbehandler og knapt tør ta i de hiv-smittende, fordommer fra det offentlige, familier som skammer seg over dem, men også livsglede og kjærlighet. Rasmus og Benjamins historie står i fokus, og det er utrolig trist å lese om hvordan foreldres skam forhindrer venner og kjæreste i å delta i en begravelse. 

Disse bøkene har gjort meg trist og sint, jeg har lært mye og blitt sjokkert over hvordan det går an å behandle sine medmennesker. Dette er viktige og gode bøker om en del av vår nærmeste historie som vi ikke må glemme. 

Tørk aldri tårer uten hansker. 1. Kjærligheten av Jonas Gardell

Bildet er hentet fra www.vigmostadbjorke.no

Dette er bok nr.1 i en trilogi, og bøkene er filmatisert. Gardell sier dette er hans og hans venners historie.

Stockholm 1982: Aids kaster skygger over de homofiles miljø. Ennå er de bekymringsløse, men leseren skjønner at dette snart skal endres.

Rasmus bor på landet i Värmland, men flytter til Stockholm så fort han har mulighet. Her føler han seg usikker i starten, men etter hvert finner han sin egen homofile familie. Paul er selvsikker og inkluderende og overhode i deres selvskapte familie. En ny verden åpner seg for Rasmus, og han kaster seg hodestups inn i det nye livet. Benjamin er Jehovas vitne og har det i grunnen ganske bra. Men han kan jo ikke være homofil i tillegg, han må rett og slett velge. Rasmus og Benjamin finner kjærligheten, og ut i fra tittelen trodde jeg at det var her fokus skulle være. Men boka handler mest om guttenes barndom, og fortid, nåtid og fremtid flettes inn i hverandre.

Boken er fengende og lettlest og jeg gleder meg til å lese de to neste bøkene. 

Husfred : en tragikomisk familiehistorie av Alison Bechdel

                                                   Bildet er henta fra www.bokelskere.no 

Jeg er som det kanskje fremgår av blogginnleggene på "graphic memoir"-kjøret om dagen. Dette var en av de titlene som var langt oppe på Goodreads sin liste over tegneseriebiografier, og da måtte jeg jo lese den. 

Først og fremst syns jeg ikke dette er en tragikomisk historie så mye som det er en tragisk historie. Vi følger Alison gjennom oppveksten. Familien på fem bor i et gammelt viktoriansk hus som faren bruker all sin ledige tid på å pusse opp slik at det blir tilnærmet sin opprinnelige stand både innvendig og utvendig. Alison og brødrene føler at de lever i et museum og blir fort lei krimskrams, tunge gardiner og vakre utskjæringer. Faren er ingen god far, han overser barna, fiker til dem i blant og klarer ikke å engasjere seg i livene deres. Moren er svært fraværende, både fordi hun jobber mye  og fordi hun trekker seg inn i seg selv når hun er hjemme. Faren dør uventet når Alison har begynt på college, og hun begynner å nøste opp i løse tråder i farens liv. 

Dette er en bok som egentlig passer best både for den avanserte leseren og for den avanserte tegneserieleseren. Vanligvis elsker jeg bøker som refererer til annen litteratur, men her faller jeg av lasset. Boka er full av referanser til bøker jeg stort sett ikke har lest, og således mister man en del av essensen. Videre er det i grunnen lite snakkebobler og mange paneler med utgreiende tekst, noe som gjør at man ikke uten videre kan gi denne til noen som er ute etter noe lettlest i tegneserieform. 

Jeg kan se hvorfor boka har fått mye og for det meste god omtale. Men om den favner spesielt bredt er jeg usikker på.

Blå er den varmeste fargen av Julie Maroh

                                                         Bildet er henta fra www.minuskel.no

Clémentine er en ganske vanlig jente. Hun er arbeidssom på skolen og henger med vennene sine på fritiden. Hun blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen, og livet er tilsynelatende rosenrødt. Men hun klarer liksom ikke å være superforelska i kjæresten, og hun klarer heller ikke tanken på å ha sex med han. Hun avslutter forholdet. Så en dag får hun øye på ei jente med blått hår. Hva er det med denne jenta som er så tiltrekkende? En periode senere blir Clémentine med kompisen sin på bar for homofile og lesbiske, og der møter hun jenta med det blå håret igjen. Emma med det blå håret og Clémentine innleder et forhold. Dette er starten på det som etter hvert skal bli en svært stor forandring i Clémentines liv.

Dette er en fortelling om å bli voksen, om forelskelse og om å godta legningen sin. Dette er en tegneserie med spesielt fine tegninger, og tegningene beskriver Clémentines frustrasjon, og etter hvert deseperasjon, svært godt. Boka er vakker, men også veldig, veldig trist.

Calling Dr. Laura av Nicole J. Georges

                                                    Bildet er henta fra forfatterens nettside.

Jeg valgte denne ut på grunn av omslaget (høne, gammeldags tapet, indie/emo-jente og blomstrete telefon? Ja takk!), og ble forelska i historien med en gang. 

Dette er en selvbiografisk tegneserieroman som foruten å være eksepsjonelt bra tegnet, er fortalt med en vemodig, usikker men allikevel bevisst stemme. Nicole har vokst opp sammen med moren og hennes mange ektemenn/kjærester. Faren kjenner hun ikke, han døde da hun var liten. Eller? Når Nicole er 23 får hun vite av en spådame at faren fortsatt er i live. Kan moren ha løyet om faren? Ja, det kan hun faktisk. Her møter vi en mor som nesten utelukkende er opptatt av sitt eget ve og vel, hun er manipulerende og eiesyk og etter min mening ikke egnet til å være mor i det hele tatt. Nicole har to eldre søstre (som har en annen far), og da den ene søsteren fortalte moren at hun var lesbisk brøt moren all kontakt med henne. Nicole er også lesbisk, men velger å unnlate å fortelle moren det. Her er det duket for en familiehistorie med løse tråder, konfrontasjoner (eller mangel på dem), løgner og hemmeligheter. 

Boka er som sagt vakkert illustrert, hver rute er et eget lite kunstverk. Tilbakeblikkene til Nicoles barndom er tegnet med en søt og barnslig strek og står i sterk kontrast til de mer detaljerte og stilfulle tegningene fra hennes voksne liv. 

Dette er en ny favoritt i tegneseriesjangeren, jeg har ikke vært så entusiastisk over en tegneserie siden jeg leste Ghost World i min ungdom. Hurra for denne tegneserien og hurra for Nicole J. Georges. Jeg håper hun gir ut flere bøker veldig snart. Jeg er frelst.

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. av Helga Flatland

Bildet er hentet fra aschehoug.no

I boka blir vi kjent med et lite bygdesamfunn som tragisk nok mistet 3 av sine ungdommer under tjeneste i Afghanistan. Dette er fortsettelsen av en bok med en like spennende tittel,
nemlig "Bli hvis du kan.Reis hvis du må", der vi får vite litt om hvorfor de tre valgte å reise og hvordan det gikk med alle dem som ble igjen i bygda.

Fortellingen er oppdiktet, men vi vet jo alle at unge mennesker mister livet i krig, i tragiske bilulykker, under utøvelse av fritidsaktiviteter...og tilbake sitter foreldre og venner med sine spørsmål og sine selvbebreidelser, sin bunnløse sorg og sine tapte forventninger og ikke minst hverdaglivets aldri hvilende krav.

Bøkene skrives dels på bokmål, dels på nynorsk. Vi følger fortellingen gjennom ulike
personer, og ofte fortelles samme historie fra flere synsvinkler. Dette må være en drøm av en bok å bruke i undervisningssammenheng. Språklige virkemidler og fortellertekniske grep bygger opp under handlingen. Et gripende innhold inspirerer til etisk debatt.

The perks of being a wallflower av Stephen Chbosky

Bildet er hentet fra simonandschuster.com

Etter å ha sett filmen The perks of being a wallflower måtte jeg lese boken. Det som er spennende er at forfatteren, Stephen Chbosky, også har skrevet manus og regissert filmen. En skulle tro at det ville gjøre filmen nær romanen, men det er flere mindre forskjeller som tilsammen utgjør ganske mye. Men selve grunnhistorien er den samme.

Handlingen skriver jeg ikke noe om, den kan du lese i bloggposten min om filmen. Boken er skrevet i epistelform der Charlie skriver brev til en for oss ukjent person. Det fremkommer at Charlie vet hvem det er, men vedkommende vet muligens ikke hvem Charlie er.

Jeg har lest romanen på engelsk ettersom den norske oversettelsen ikke er forventet utgitt før senere i år. Det er ikke så ofte jeg leser skjønnlitteratur på engelsk, men det var ingen problemer for min del når det gjaldt språket. Charlie sitt språk er ungdommelig og ganske greit. Han bruker ikke mange fremmedord og jeg hadde ikke behov for å slå opp noen ord i ordbok.

I romanen får vi en dypere innsikt i Charlies psyke, den lettere dysfunksjonelle familien hans og det seksuelle misbruket han opplevde som barn. Noen karakterer blir mer utbrodert og vi får et bedre bilde av dem som personer og historiene deres, mens andre karakterer er mindre synlige enn i filmen.

Boken er på 231 sider, så det er langt i fra uoverkommelig. At den er skrevet som brev gjør at det både er mye luft og det er stor variasjon på hvor lange kapitlene er. Charlie har mye på hjertet, og det er lett å la seg rive med.

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring

Bildet er hentet fra oktober.no

Venterommet i Atlanteren er en fin liten bok om Olivia. Olivia er 25 år, har nettopp blitt singel og jobber på smelteverket selv om hun egentlig ville bli arkitekt. Hun ble på det lille stedet hvor hun vokste opp fordi moren ikke ville at hun skulle reise avgårde for å studere. Allikevel virker det ikke som hun har et veldig nært forhold til moren sin, og faren er helt fraværende.

Men så skjer det to ting som blir vendepunkter i Olivias liv. Hennes gamle tante dør, og testamenterer overraskende nok sin villa i Reykjavik til Olivia. Bé dukker også opp i Olivias liv. Først vet ikke Olivia helt hvordan hun skal forholde seg til verken Reykjavik eller Bé, hun er forvirret i forhold til det meste i livet. Høvring skriver godt om kvinner, forhold og om å finne seg selv. Boka er skrevet på samnorsk, men det plaget ikke meg, jeg vil ikke tro det er noe de fleste legger så mye merke til.