Kule kidz gråter ikke av Jacques Vriens

Bildet er hentet fra cappelendamm.no

Jeg leser ikke bøker om barn som dør. Punktum! Det skjærer så hardt i meg at jeg rett og slett lar det være, jeg begynner bare å grine. Og tro meg, jeg har forsøkt opptil flere ganger og jeg har lagt mange bøker fra meg. Inntil nå, for jeg har lest Kule kidz gråter ikke! Jeg bestemte meg for å lese boken da jeg hørte om den i januar, og dette er svært god eksponeringsterapi. Jeg er langt ifra kurert, men nå er jeg på vei.

Akkie er åttendeklassing i Nederland. Hun er altså 12-13 år og har en bestevenninne som heter Elise. I klassen deres er det mye krangling og spetakkel. Stort sett handler det om fotball og rivalisering mellom jentene og guttene. Ina, læreren deres klarer for det meste å komme med gode løsninger på konfliktene, men en dag må hun gi en beskjed til klassen som hun selv ikke vet hvordan hun skal legge fram. Akkie er alvorlig syk med leukemi og må være mye borte fra skolen. Klassen samles rundt Akkies sykdom og kjemper sammen med henne. Barn med leukemi har ofte gode prognoser, men for Akkie går det ikke så bra.

Forfatteren Jacques Vriens er lærer og historien om Akkie er basert på en tidligere elev av ham. Som Akkie døde hun også av leukemi.

Kule kidz gråter ikke er filmatisert i Nederland og i Norge. Den norske filmen hadde premiere januar 2014. Dette er helt sikkert noe som kan brukes i fordypningsemnet i norsk for VG3. Boken er på 250 sider og med stor og lettlest skrift. Jeg satte stor pris på at den litterære kvaliteten ikke var på topp, for da ble det lettere å lese boken for min del.

Skal jeg se filmen? Om jeg ser på det som terapi klarer jeg det kanskje. Bare traileren får meg til å grine.

Blå er den varmeste fargen av Julie Maroh

                                                         Bildet er henta fra www.minuskel.no

Clémentine er en ganske vanlig jente. Hun er arbeidssom på skolen og henger med vennene sine på fritiden. Hun blir sammen med den kjekkeste gutten på skolen, og livet er tilsynelatende rosenrødt. Men hun klarer liksom ikke å være superforelska i kjæresten, og hun klarer heller ikke tanken på å ha sex med han. Hun avslutter forholdet. Så en dag får hun øye på ei jente med blått hår. Hva er det med denne jenta som er så tiltrekkende? En periode senere blir Clémentine med kompisen sin på bar for homofile og lesbiske, og der møter hun jenta med det blå håret igjen. Emma med det blå håret og Clémentine innleder et forhold. Dette er starten på det som etter hvert skal bli en svært stor forandring i Clémentines liv.

Dette er en fortelling om å bli voksen, om forelskelse og om å godta legningen sin. Dette er en tegneserie med spesielt fine tegninger, og tegningene beskriver Clémentines frustrasjon, og etter hvert deseperasjon, svært godt. Boka er vakker, men også veldig, veldig trist.

Farmor har kabel-TV. Videogutten. av Tore Renberg

Farmor har kabel-tv og Videogutten er to kortromaner utgitt som én bok. Begge romanene har handling fra Stavanger-området på 80-tallet da de aller fleste kun hadde én kanal på TV-en. Kabel-tv og video var stas og noe utenom det vanlige, og det er med på å drive handlingen fremover i de to historiene.

I Farmor har kabel-tv møter vi de to guttene Jonas og Arve. De synes det er blodig urettferdig at de ikke har Sky Channel hjemme. De vil se musikkvideoer, og da må man ha Sky. En dag møter de Atle sin farmor på S-laget. Atle har ikke hatt kontakt med henne på mange år og kjenner henne knapt. Han oppdager at farmor bor i lavblokkene, og der har de kabel-tv. Da får han en motivasjon til å besøke farmor. Sammen med Jonas kommer de på daglig besøk etter skoletid for å se på musikkvideoer, noe som er til glede for alle tre så lenge det varer. Farmor er en gammel dame som egentlig er klar for å dø, men daglige besøk av ungdommen gir henne et nytt syn på livet.

I Videogutten møter vi Hasse og Pål som er kamerater. Det er stort sett bare de to som henger sammen. Den nye gutten i klassen inviterer dem til en som kalles Videogutten, en merkelig figur som bor tilsynelatende alene i et hus litt i utkanten. Her kommer det flere underlige typer for å se voldelige filmer på VHS, drikke cola og røyke. Det er helt klart at det foregår mer i huset enn bare filmtitting. En dag de er hos Videogutten går Pål på do. Når han kommer tilbake er han helt forandret.

Hele boken er på 219 sider, hver av kortromanene er på drøye 100 sider hver. Videogutten er filmatisert.
De to kortromanene er ganske forskjellige. Der Farmor har kabel-tv er hyggelig men trist er Videogutten gjennomgående guffen og vemmelig.

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay

Julia Jarmond bor i Paris, er journalist i et magasin og får i oppgave å dekke 60-årsmarkeringen av Vichy-aksjonen. I Frankrike og i Julias svigerfamilie er det knyttet sterke følelser til de tragiske hendelsene under andre verdenskrig. Tusenvis av jøder ble samlet sammen og sendt til konsentrasjonsleirer av fransk politi. Julia blir besatt av å finne ut mer om disse hendelsene og om Sara spesielt. 

Sara bor i Paris frem til juli 1942 sammen med sine foreldre og lillebror. Under oppsamlingen av jødene låser Sara lillebroren inne i et skjult skap i leiligheten. Hun vil komme tilbake og slippe han ut senere. 

Saras nøkkel er en spennende og til dels gripende bok hvor jeg lærte mye om Frankrike under andre verdenskrig. Jeg likte best de delene av boka som handler om Sara, og jeg er facinert over at jeg stadig lærer nye ting om andre verdenskrig. Andre deler fenget ikke like mye, det er noen litt langtekkelige deler om Julias liv mot slutten av boka. Boka rommer familietragedier, hemmeligheter, mysterier, konflikter, krig og kjærlighet, den er en typisk god fortelling og "fin bok".

Boken har blitt en bestselger og er også filmatisert. 

Game of thrones

                                                      Bildet er hentet fra forfatterens nettside


Da jeg jobba i bokhandel syns jeg alltid han derre George R. R. Martin var skrekkelig irriterende, for jeg huska aldri rekkefølgene på bøkene, noen var delt opp, de var dødstjukke og tok opp all plassen i hylla og stakkars Terry Pratchett fikk nesten ikke plass til noen titler. Og etter å ha falt av lasset halvveis i Wheel of time tenkte jeg at jeg aldri skulle begynne på herr Martins bøker. 

Men i sommer slang jeg meg på bølgen og så Game of thrones-serien, alle episodene på to uker. Også syns jeg universet var ganske spennende. Også lasta jeg ned boka på Kindle. Også etter noen uker med iherdig lesing på bussen til og fra jobb hadde jeg lest åtte hundre sider om Eddard, Arya, Sansa, Jon og co. 

Det er duket for kamp om tronen i Westeros. Eddard Stark fra Winterfell blir utnevnt til å være kongens høyre hånd. Fra det øyeblikket Eddard Stark kommer til King's Landing, hovedstaden, skjønner han at noe ikke er helt som det skal. Han begynner å etterforske. Det skal koste ham dyrt. 

Det tar for lang tid å ramse opp all handlingen her, men jeg kan si at boka handler om maktspill, intriger og politikk. Det er mulig jeg hadde hoppet av boka halvveis dersom jeg ikke hadde sett tv-serien fra før og følte at jeg "kjente" karakterene. For det kan til tider bli ganske tungt. Men samtidig tenker jeg at det er et fascinerende, og ikke minst ekstremt stort univers. Jeg tar av meg hatten for herr Martin og ber om unnskyldning for at jeg syns han var irriterende for noen år siden. Nå har jeg begynt på bok nummer to. 

The perks of being a wallflower av Stephen Chbosky

Bildet er hentet fra simonandschuster.com

Etter å ha sett filmen The perks of being a wallflower måtte jeg lese boken. Det som er spennende er at forfatteren, Stephen Chbosky, også har skrevet manus og regissert filmen. En skulle tro at det ville gjøre filmen nær romanen, men det er flere mindre forskjeller som tilsammen utgjør ganske mye. Men selve grunnhistorien er den samme.

Handlingen skriver jeg ikke noe om, den kan du lese i bloggposten min om filmen. Boken er skrevet i epistelform der Charlie skriver brev til en for oss ukjent person. Det fremkommer at Charlie vet hvem det er, men vedkommende vet muligens ikke hvem Charlie er.

Jeg har lest romanen på engelsk ettersom den norske oversettelsen ikke er forventet utgitt før senere i år. Det er ikke så ofte jeg leser skjønnlitteratur på engelsk, men det var ingen problemer for min del når det gjaldt språket. Charlie sitt språk er ungdommelig og ganske greit. Han bruker ikke mange fremmedord og jeg hadde ikke behov for å slå opp noen ord i ordbok.

I romanen får vi en dypere innsikt i Charlies psyke, den lettere dysfunksjonelle familien hans og det seksuelle misbruket han opplevde som barn. Noen karakterer blir mer utbrodert og vi får et bedre bilde av dem som personer og historiene deres, mens andre karakterer er mindre synlige enn i filmen.

Boken er på 231 sider, så det er langt i fra uoverkommelig. At den er skrevet som brev gjør at det både er mye luft og det er stor variasjon på hvor lange kapitlene er. Charlie har mye på hjertet, og det er lett å la seg rive med.