The dangerous art of blending in av Angelo Surmelis

Evan (17 år) bor hjemme hos mor og far. Mor er strengt religiøs og det skal vise seg at hun sliter med psykiske problemer som hun gjemmer bak den religiøse fasaden. Far er arbeidsnarkoman og kronisk konfliktsky. Med andre ord, det er ikke lett å være Evan i dette hjemmemiljøet. I tillegg oppdager han at han er i ferd med å få følelser for sin bestevenn Henry. Og hva gjør han med det? Denne boka handler altså om å finne seg sjæl på tross av dårlige forhold og lite aksept hjemme. Den handler om å ta sin rette plass her i verden, finne sin legning og tørre å stå opp mot foreldres og andres forventninger om det kræsjer med hva du selv står for. Jeg likte boka godt, de er rystende, hjertevarm samtidig som den sitrer av forelskelse. Spør du meg så egner denne seg perfekt som lesing når man trenger å koble skikkelig av.
-Kristin-

Surmelis, A. (2018). The Dangerous Art of Blending in. Harper Collins.

Bildet er hentet her

Guttene av Jessica Schiefauer

Bildet er henta fra www.gyldendal.no

Venninnene Momo, Kim og Bella er uadskillelige. De har sin egen lille verden i Bellas drivhus, der hun dyrker fram urter og blomster. Jentene er på mange måter outsidere på skolen, men de har hverandre. Guttene er fiendene. Måten de ser på jentene, hvordan de betrakter jenter som en vare, hvordan de tillater seg å rakke ned på dem. De sitter med makta.

En dag dukker det opp en konvolutt hos Bella. Den inneholder frø. Hun kan ikke huske å ha bestilt frøene, men planter dem. Frøene spirer rekordraskt, og plutselig har Bella en mystisk plante som ingen har sett før. Planten produserer nektar som gir en helt spesiell effekt: jentene blir til gutter når de drikker den. Jentene "går undercover", og plutselig er de en del av guttegjengen, en del av gjengen som mobber, hater og klår. Det kjennes rart. Rart å være i en annen kropp og rart å ha en annen posisjon. Momo og Bella går raskt lei, men for Kim blir plantens nektar viktigere og viktigere, og det blir stadig tydeligere for henne at det er guttekroppen hun passer inn i. 

Denne boka traff meg som en knyttneve. Beskrivelsene av hvordan jentene føler seg behandla av guttene er utrolig spot on. Men også vennskapet mellom jentene, og den innvendige kampen Kim opplever er utrolig godt skildret. Dette er en skikkelig sterk roman om ungdomstid, kjønnsroller, vennskap og identitet, og jeg tenker at alle, både jenter og gutter (kanskje spesielt gutter, egentlig) har godt av å lese den. Selv om boka inneholder elementer av det overnaturlige vil jeg understreke at det egentlig ikke er en fantasybok.

Jeg er ikke av Martina Gaux

Hentet fra http://www.gyldendal.no

Jeg er ikke, handler om Ryan som har mistet hukommelsen. Boken åpner med at vi møter ei jente på gata i New York som ikke forstår hvor hun er , eller hvor hun bor. Hun har mistet hukommelsen helt og har blitt påkjørt av en taxisjåfør. Hun finner ut av hvor hun bor ved hjelp av en lapp hun har i lomma og får sjåføren til å kjøre henne dit. Sakte men sikkert kommer det flere og flere drypp fra fortiden hennes og hun begynner å nøste opp i hvem hun selv er. Det er noe med en bror hun har, men det er ikke lett og få sannheten ut av omgangskretsen hun finner ut at hun har. I hvert fall ikke når hun egentlig ikke vil innrømme at hun har mistet hukommelsen til noen.

Etterhvert som fortiden nøstes opp, prøver Ryan og finne tilbake til seg selv og finne ut av sin egen identitet. Boken er veldig relevant i vår samtid og tar opp temaer som  kjønn og kjønnsidentitet. Historien handler om søken etter egen identitet og ved hjelp av observasjoner, familie, venner og bekjente må Ryan finne ut av hvem hun egentlig er. Allikevel må hun sette bitene i puslespillet sammen selv, det er langt fra sikkert at vi er den personen andre oppfatter oss som, eller mener at vi er. Et menneske kan for eksempel fort oppfattes ulikt ut i fra hvilket miljø vi befinner oss i. Boken er lettlest og spennende og man blir like nysgjerrig på hvem Ryan egentlig er, som hun gjør selv.