Det som en gang var jord av Simon Stranger

I løpet av de siste månedene har jeg lest Simon Strangers bøker om Emilie: Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes (RysjeKristins har tidligere blogget om to av de her og her). De første tittlene har vi også kjøpt klassesett av slik at Mailandelevene kan lese ungdomsbøker som engasjerer politisk:)

Jeg har nå også lest hans siste bok,  Det som en gang var jord, som i større grad henvender seg til voksne lesere. Handlingen finner sted på et ikke navngitt sted og beskriver hvordan det føles å leve bak en mur, under beleiring og uten mulighet til å skaffe de tingene man trenger for å leve et fullverdig liv slik vi kjenner det.

Bildet er hentet her

Vi møter familiefaren Mikael som opplever at utdannelse og bakgrunn ikke lenger spiller noen rolle når man er innelåst og uten mulighet til å endre sin situasjon. Den tar for seg kjærlighetsforholdet mellom Mikael og kona og hvordan det sakte men sikkert endrer karakter og flater ut i den vanskelige hverdagen. Hva skjer nå en mulighet for endring plutselig dukker opp? Skal man lytte til sin indre samvittighet eller gjøre det man kan for å bedre familiens kår? Han bestemmer seg for å gripe muligheten selv om han vet at handlingene han utfører kan gjøre store skader på de som lever sine vanlige liv utenfor muren.

Det er lett å dra koblinger til okkupasjonen og konflikten mellom Israel og Palestina og hvordan vanlige folk, med sine vanlig følelser og problemer velger å handle som de gjør når situasjonen er prekær. Alle ønsker vel bare det beste for sine egne?

Jeg har også nylig lest The road av Cormac McCarthy og jeg finner en del fellestrekk i leseropplevelsen. Der The road var dyster, dyster og  dyster inneholder Strangers bok mye mer håp, men det er den samme engstelige, småredde følelsen man sitter med etterhvert som handlingen skrider frem. Håpløsheten og engstelsen for barnet i boka. Jeg vil tro at dette er noe som voksne plukker opp lettere enn ungdom og at boken derfor ikke vil passe like godt til de som likte de siste ungdomsutgivelsene til Stranger.

Jeg vil anbefale den til de som tåler å bli eksponert for harde kår og vonde følelser. Boken er rask og lettlest, men den sitter lenge i kroppen.

Simon Stranger. (2015). Det som en gang var jord : roman. Tiden.

-Anne Brit-

The art of asking av Amanda Palmer

Bildet er henta fra http://amandapalmer.net/

Amanda Palmer er musiker, feminist, performance-artist, kunstner og kanskje en av de kuleste damene jeg veit om. Etter Neil Gaiman-feber i våres, og etter at jeg hadde lest alt av Sandman og det meste annet av helten min tenkte jeg at jeg like gjerne kunne begynne å høre på musikken til kona hans. Og følge henne på Twitter. Og på facebook. Og glede meg til The art of asking. 

Denne boka handler om mange ting. Den handler om crowdfunding (Amanda Plamer var en av de første som crowdfunda et helt album gjennom Kickstarter). Den handler om å være kunstner. Om performance-art. Om å gi seg hen til en stor fanskare. Om feminisme. Om å stole på folk. Og sist men ikke minst, om å våge å be om hjelp. Det er noe som sitter overraskende langt inne hos de aller fleste. 

Jeg elska denne boka. Og ikke bare fordi den er skrevet av en artist jeg liker godt. Jeg tror faktisk jeg kunne hatt like stor glede av den uten å ha hørt noe av musikken hennes. Men språket, hvordan boka er satt sammen (hulter til bulter, først litt barndom og så litt voksenliv og så litt om den plata og så litt om den konserten og så tilbake til barndommen. Det høres forvirrende ut, men det skaper en fin balanse og det er ikke vanskelig å holde tritt med de forskjellige historiene) og det at jeg som leser kjenner at Amanda Palmer snakker rett fra hjertet. Jeg føler meg heldig som har fått titte inn i et annet menneskes halvkaotiske liv, og det kjennes litt som jeg har fått en ny venn.

The things we did for love av Natasha Farrant

Tilfeldigvis har jeg lest en ny bok med handling fra andre verdenskrig i Rysjelesetiden. The things we did for love av Natasha Farrant. Som titelen tilsier er boken på engelsk.



Boka er både en kjærlighetshistorie og en historie om livet i en fransk landsby under andre verdenskrig. Vi møter tyskerne som innser at krigen snart er tapt, og spesielt den tyske soldaten Alois, som lengter hjem til sin kone og sønn. Han forsøker å distansere seg fra grusomhetene han både ser og selv begår. Skildringene av krigshandlinger er i starten veldig vage og hovedfokuset ligger på kjærlighetshistorien.

I den franske landbyen møter vi Arienne som er forelsket i Luc. Følelsene er gjensidige og det utvikler seg gradvis et kjærlighetsforhold. I landbyen bor også Remy, som er ulykkelig forelsket i Arienne. Jeg synes boken balanserer fint mellom det naive i kjærliget og sjalusi og det virkelige i krig og grusomheter. Ungdommenes hverdagsliv lar seg i starten ikke overskygge av krigen som foregår i den store verden, de lever lenge nesten som normalt. Det gjør at boken først og fremst kan leses som en kjærlighetshistorie. Dessverre kommer også krigens grusomheter til landsbyen og de dumme valgene som tas i forelskelsens rus får fatale konsekvenser. Boken avsluttes ganske så sjokkerende og det ble ikke bedre da det viser seg at det hele bygger på en sann historie.

Farrant, N. (2013). The things we did for love. London: Faber.

-Anne Brit-

Noen roper navnet mitt av Eva Jensen

Monika er 17 år og vet ikke helt hva hun vil, og hun vil helst ikke tenke for mye på hva hun skal gjøre med livet sitt. Etter moren nesten forsvinner ut av Monikas liv står hun litt forvirret tilbake. Faren er heller ikke så mye til stede, hans fokus er på Monikas småsøsken. Men hun skal bo hos faren hvor hun ikke føler seg helt hjemme. Det er sommerferie og hun orker ikke ta stilling til om hun skal fortsette på skolen til høsten.

Sommerferien tilbringer hun i morens hjembygd. Der slår Monika forsiktig rot, men alle forventer at hun skal reise tilbake til faren og familien, og fortsette på skolen. Monika må ta noen valg som hun må leve med lenge.

"Noen roper navnet mitt" er en fin liten bok om familie, identitet og de vanskelige valgene. Og med sine 72 sider er den rask å pløye gjennom.