Jeg har nå også lest hans siste bok, Det som en gang var jord, som i større grad henvender seg til voksne lesere. Handlingen finner sted på et ikke navngitt sted og beskriver hvordan det føles å leve bak en mur, under beleiring og uten mulighet til å skaffe de tingene man trenger for å leve et fullverdig liv slik vi kjenner det.
 |
| Bildet er hentet her |
Vi møter familiefaren Mikael som opplever at utdannelse og bakgrunn ikke lenger spiller noen rolle når man er innelåst og uten mulighet til å endre sin situasjon. Den tar for seg kjærlighetsforholdet mellom Mikael og kona og hvordan det sakte men sikkert endrer karakter og flater ut i den vanskelige hverdagen. Hva skjer nå en mulighet for endring plutselig dukker opp? Skal man lytte til sin indre samvittighet eller gjøre det man kan for å bedre familiens kår? Han bestemmer seg for å gripe muligheten selv om han vet at handlingene han utfører kan gjøre store skader på de som lever sine vanlige liv utenfor muren.
Det er lett å dra koblinger til okkupasjonen og konflikten mellom Israel og Palestina og hvordan vanlige folk, med sine vanlig følelser og problemer velger å handle som de gjør når situasjonen er prekær. Alle ønsker vel bare det beste for sine egne?
Jeg har også nylig lest The road av Cormac McCarthy og jeg finner en del fellestrekk i leseropplevelsen. Der The road var dyster, dyster og dyster inneholder Strangers bok mye mer håp, men det er den samme engstelige, småredde følelsen man sitter med etterhvert som handlingen skrider frem. Håpløsheten og engstelsen for barnet i boka. Jeg vil tro at dette er noe som voksne plukker opp lettere enn ungdom og at boken derfor ikke vil passe like godt til de som likte de siste ungdomsutgivelsene til Stranger.
Jeg vil anbefale den til de som tåler å bli eksponert for harde kår og vonde følelser. Boken er rask og lettlest, men den sitter lenge i kroppen.
-Anne Brit-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar