Hello mum av Bernardine Evaristo

 

I denne historien møter vi 14 år gamle Jerome som vokser opp i et fattig nabolag med mye gjengkriminalitet. De ulike gjengene har sine terretorier og det er strenge regler for hvem som kan ferdes hvor og når. Selv om Jerome har en kjærlig mor og forholdsvis gode muligheter for å skape et greit liv utenfor gjengene, blir han dratt mot muligheten til å tjene raske penger og heve egen status i nabolaget. 

Boken er skrevet som et brev fra Jerome til hans mor etter en hendelse som snur opp ned på Jeromes liv og fremtidsutsikter. Boken er på knappe 80 sider, så her får man  rask og effektiv  innsikt i hvordan det er å vokse opp i et røft nabolag.



Evaristo, B. (2010). Hello mum: A story of murder and heartbreak. London: Penguin Books.

-Anne Brit-

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

 
I boka møter vi et ungt og forelsket par som raskt bestemmer seg for å flytte sammen. Etter hvert som historien skrider frem og vi blir kjent med de to,  skjønner vi at det er noe som ikke stemmer med den unge mannen.

Bildet er hentet fra forlagets omtale av boken

Det han forteller stemmer ikke overens med det han gjør og sakte men sikkert skjønner også  hun at det må være noe galt. Etter et besøk hos foreldrene hans blir hun sikrere i sin sak og bestemmer seg for å nøste i hvorfor han oppfører seg merkelig. Så avdekkes en trist og gripende historie om en ung manns oppvekst og opplevelser. Jeg vil ikke røpe for mye, men det handler om omsorgssvikt, ansvarsfordeling, livsløgn og sorg. En bok som lar deg skjønne hvordan tilsynelatende små feilgrep kan få kjempestore og langvarige konsekvenser.

Dette er en av de romanen  jeg har lest som har rørt meg mest. Da jeg skulle fortelle rysjekollega Kristin om handlingen trillet tårene og det skjer ikke så ofte!
Løp og les!

Høyer, I. H. (2015). Unnskyld: Roman (2. utg.). Tiden.

- Anne Brit-

Draumar betyr ingenting av Ane Barmen

 

Bildet er hentet her

Denne nynorske romanen vant Brageprisen for 2019.
Louise kommer hjem for sommeren for å jobbe og ha ferie. Alt har blitt annerledes nå som Tormod, vennen hennes, er død. De andre vennene er ikke de samme, de føles fremmede og rare. Det samme gjør familien hennes.

Å lese denne romanen gir meg som voksen et sterkt innblikk i unges sterke og ekte følelser. Jeg rives med i den sterke sorgen, i ironien og spydighetene og i følelsen av å dø når du blir kysset av crushet ditt for første gang. Hovedinntrykk etter å ha lest romanen: sterke og ekte følelser formidlet med sårhet, humor og ironi. 

Draumar betyr ingenting viser stor innsikt i hvordan sorgen kan oppleves som ensom fordi livet for andre går videre - men for den som sørger, får alt en annen farge.

Etter min mening er Brageprisen vel fortjent for denne debutromanen.

-Kristin-

Sølvveien av Stina Jackson

 

"Hun var vakker, og det syntes han ikke bare fordi hun var datteren hans. Folk hadde alltid snudd seg etter Lina, allerede fra hun var ganske liten. Hun var et sånt barn som lokket fram smilet hos de mest livstrøtte mennesker." (Jackson, 2019, s. 11)
En desperat far, Lelle, leter etter sin datter som har forsvunnet. Vi er i Norrland i Sverige, en del av landet med mye skog og lite folk. Han bruker all sin tid på lete etter datteren, noe som har kostet han ekteskapet.
Samtidig flytter Leja med moren sin til bygda. Moren har møtt en fyr på nett, og nå flytter Meja og moren hodestups inn hos han. De har flyttet mye de to. Stadig nye menn å forholde seg til for Meja, stadig nye skolebytter.
I løpet av høsten så bindes Lelle og Meja sin skjebner sammen. En far med en sorg som gnager han istykker innenfra og en tenåringsdatter som i praksis har fungert som mor for sin egen mor.
Stina Jackson har skrevet en psykologisk spenningsroman med godt driv underveis og med en veldig spennende slutt. Jeg likte veldig godt forfatterens måte å skrive på. Hun kombinerer spenning med dybde og gjør det vakkert!
Anbefales sterkt (Jeg gleder meg til neste bok fra denne forfatteren)
-Kristin-
 Jackson, S. (2019). Sølvveien. Gyldendal.

Linjeskift av Joseph Ponthus

Bildet hentet fra Aschehoug forlag

"Linjeskift" kan klassifiseres som arbeiderlitteratur ettersom romanen handler om hvordan det er å arbeide i fabrikk. Joseph Ponthus skildrer det harde, ensformige slitet ved samlebånd og skinner i matindustrien med fisk og kjøtt som skal videreforedles. Som leser kan vi virkelig få et innblikk i hvor lange og monotone dagene med slikt arbeid er, hvor utslitt man blir etter en lang arbeidsdag med så mye fysisk slit. Den gir også et unikt og levende bilde på denne type industri, hvor kynisk arbeiderne blir utnyttet, spesielt vikarene som denne hovedpersonen er. Man blir ringt opp en time før og må stille på jobb til lange skift, man må jobbe overtid om man ikke rekker dagens kvote. Og man blir omdirigert dit hvor det trengs mest slik at hverdagen kan bli veldig uforutsigbar.

Samtidig får man et bilde på kjøttindustrien og hvordan dyrene blir slaktet, det er mye blod, innvoller og kadaver. Hvordan hovedpersonen kan spise kjøtt etter å ha jobbet et sånt sted, er ikke lett å skjønne!

Samtidig er språket og formen i romanen vakker og poetisk noe som kan virke motstridende til innholdet. Men Ponthus makter å gi liv til denne fortellingen ved å skive fram scener om både slit, hvile og samhold -  morgenkaffe, arbeidsnon, ta en pause med røyk og kaffe. Og han skriver nærmest i frie vers som et langt episk dikt:

På veg inn i fabrikken
Førestilte eg meg sjølvsagt
Lukta
Kulda
Frakta av tung last
Slitet
Arbeidsforholda
Produksjonslinja
Det moderne slaveriet

Eg kom ikkje dit for å lage ein reportasje
Enda mindre for å førebu revolusjonen
Nei
Fabrikken er for pengane si skuld
Ein jobb for å livnære seg
Som ein seier
Altså er det
Matindustri
Mat
Som dei seier
Ein bretonsk fabrikk for produksjon og transformasjon
og koking og alt slikt av fisk og reker
Eg kom ikkje hit for å skrive
Men for pengane

Det nevnes jo stadig at mye litteratur blir skrevet av og om middelklassens liv og væren. Denne romanen er på mange måter en motvekt til dette, fordi den tar opp arbeiderklassens liv, og spesielt det usikre i å være en som ikke er fast ansatt. Det har jo blitt satt en del fokus på dette de siste årene, blant annet med den nye prisen for arbeiderlitteratur som LO deler ut annet hvert år på litteraturfestivalen i Odda.

Jeg syns absolutt at denne boka fra Joseph Ponthus kommer godt ut av det, og den er oversatt fra fransk til et flott nynorsk av Margunn Vikingstad.

Ser du dette? av Sigrid Agnethe Hansen

Foto: Samlaget

Dette er en viktig bok om hvordan sosiale medier kan snu opp ned på livet til en tenåring.

Anna blir forelsket i Lars. Og vi vet hvordan det er å bli forelsket -  å bare tenke på den personen hele tiden, ser alt det fine og gode med den personen. Og man ønsker å være nær. Men så kommer skuffelsen hvis man blir sviktet. Og Anna blir sviktet på en grusom måte.
Boka har en god fortellerstruktur. Sakte blir historien om hva som skjedde rullet ut. Vi får høre hvordan hun har det nå, og hva som skjedde før i annethvert kapittel. Heldigvis har Anna familie og venner som er gode til å forstå og hjelpe.
Her er noen omtaler av boka fra andre på Goodreads:

Mar 04, 2020 Ingvild Larsen Røkke rated it it was amazing

Shelves: nynorsk

En viktig historie som jeg tror mange unge kan ha godt av å lese!

flag 4 likes · Like  · see review

Apr 08, 2020 Marie the Librarian rated it really liked it

For en fin og viktig bok. Jeg likte den veldig godt! Og likte at fokuset var på tiden etterpå, og om å komme seg videre. Og hvor vanskelig det er og kan være.

flag 3 likes · Like  · see review

Apr 01, 2020 Els rated it it was amazing

En viktig bok om ulempene med ungdom og sosiale medier. Livet kan bli snudd opp-ned bare på 10 sekunder.

flag 1 like · Like  · see review

Mar 21, 2020 Henriette Kvaalshagen rated it it was amazing

Shelves: e-books, nynorsk, ya-books

Denne var veldig god! Likte alt ved den.
Bør absolutt leses, av alle!

flag 1 like · Like  · see review

Apr 15, 2020 Lill-tove rated it really liked it

En veldig fin og sår bok om et aktuelt og viktig tema. Must-read for alle ungdommer, og forsåvidt voksne også.

Be my guest av Priya Basil

"The ability to put oneself in the place of everyone else - is also the foundation of hospitality, for it too usually extends from empathy. But hospitality can also be claimed, obliging us to be courteous, generous against our wishes" (s. 115).

Hentet fra forlaget Canongate

Det å samles rundt et bord og dele et godt måltid, gir de fleste av oss stor glede. Maten appellerer til alle sansene våre: lukter, farger, smaker og konsistenser. Samværet med de andre rundt bordet bidrar til stemningen. Priya Basil er en matglad dame. I "Be my guest" undersøker hun alle tenkelige og utenkelige sider ved det å spise sammen. Dette er et eventyr av en bok som er til å både kjenne seg igjen i og utvide perspektivet med. 

Priya sier om seg selv at hun var et grådig barn som hele tiden forlangte mer - av alt! Det er en fryd å lese om forholdet til bestemoren og hennes kokekunst. I likhet med mange andre indere, flyttet bestemoren til Nairobi i Kenya etterat britene trakk seg ut av India. Her regjerte hun som den ubestridte dronningen i kjøkkenet. For Priya blir bestemorens kjøkken et uuttømmelig skattkammer av opplevelser som senere i livet når som helst kan bringes fram igjen i hukommelsen bare ved lukten av et krydder. Under lesningen ble jeg fraktet rett tilbake til kjøkkenet til min egen bestemor. Hos henne fikk vi av og til lov til å spise brødskiver med smør og sukker på. Hvilken lykke! En uslåelig kombinasjon av nytelse og å gjøre noe forbudt.   

Undertittelen på boka er: "Reflections of Food, Community and the Meaning of Generosity". Kan man alltid være gjestfri? Er  fullstendig generøsitet uten grenser egentlig mulig? Eller ønskelig? Priya Basil henter inn tanker fra både filosofi, religion og politikk. Hun er nå bosatt i Berlin og teksten bærer preg av hennes politiske arbeid med flyktninger. Hva betyr det å være generøs i Europa i dag er et spørsmål hun stiller.  

Et sted i boka sammenligner hun det å vise gjestfrihet med å fortelle historier: fortellinger innebærer en form for gjensidig gjestfrihet. Hva er en fortelling om ikke en oppfordring til å bli?, skriver hun (min oversettelse). Og det er jo det filmer og bøker kan tilby oss - et sted å være. Denne boka fikk meg på sporet av en andre historier også. Karen Blixen ga ut en liten fortelling i 1958 kalt "Babettes gjestebud" som du kan lese på nettet via Nasjonalbiblioteket. En fransk kvinne har funnet trygghet i en liten nordnorsk by som husholderske for to søstre. Via et lotteri får hun mulighet til å invitere til et festmåltid som viser seg å ha kraft i seg til å endre relasjonene mellom menneskene i det puritanske samfunnet. 

Den andre boka jeg tenker på, er Ivo de Figueiredas "En fremmed ved mitt bord" fra 2016. Her er det ikke så mye om mat, men familiehistorien (fra India via Nairobi til Europa) er den samme. Anbefales! Og hvis du ikke har fått nok av mat: se Julie og Julia på HBO.

Et spørsmål fra Priya Basil til slutt: De som aldri forsyner seg med det siste kakestykket, er det fordi de er hensynsfulle eller er det egentlig fordi de ikke har lyst på det?

Jeg sier bare: god appetitt!