Avenue of mysteries av John Irving

Bildet er henta fra www.goodreads.com

Helt siden jeg leste Garps bok har jeg vært forelska i måten John Irving skriver på. Det uvanlige i det vanlige, de underlige karakterene, forsvaret av de undertrykte, det fargerike, det mørke, det skjøre, det ville, alltid sydd sammen til en unik og fantastisk historie.

Avenue of mysteries har fått litt delte kritikker. Noen mener boka er et slags oppgulp av gamle Irving-romaner, mens andre mener dette er klassisk Irvingsk og har ingenting å utsette på boka. Jeg er litt midt i mellom, men det som hjalp meg gjennom boka var at jeg midt i lesinga hørte på forfatteren snakke om boka på Litteraturhuset i januar.

Boka veksler mellom å fortelle om Juan Diegos voksne liv og hans barndom/ungdom. Vi følger Juan Diego på reise til Filippinene. Juan Diego har begynt å ta betablokkere for et hjerteproblem. Som følge av bivirkninger av betablokkerne får han også Viagra. Det at disse to tablettene er nesten identiske skaper en del forviklinger og rare situasjoner. Betablokkerne gir Juan Diego drømmer om oppveksten i Mexico, og det er altså i betablokkerdrømmerus at denne delen av historien fortelles.

Juan Diego og søstera Lupe vokser opp på søppeldynga i Mexico, der de bor sammen med sjefen for søppeldynga, som kanskje (eller kanskje ikke) er Juan Diegos far. Moren deres jobber delvis som renholder på en skole og delvis som prostituert. Juan Diego og Lupe skiller seg veldig ut fra de andre barna på søppeldynga. Juan Diego har lært seg å lese selv, han leser høyt for Lupe og drømmer om å bli forfatter. Søstera Lupe er synsk, men Juan Diego er den eneste som forstår hva hun sier, og videreformidler for henne (om enn noe selektivt). Vi følger Juan og Lupe fra å være søppeldyngebarn til å bli elever på jesuittskolen til å bli ansatte på sirkus. Det er denne delen av boka som er den mest interessante for meg, men de to delene flettes allikevel sammen på finurlig måte, slik Irving er kjent for.

Jeg anbefaler denne til de som allerede er kjent med Irvings skrivestil, men for de som ikke har lest noe av han fra før vil jeg heller anbefale Garps bok eller Hotell New Hampshire.