Bildet er henta fra www.gyldendal.no
Anders Totlands Engel i snøen har fått mye oppmerksomhet i det siste, og det er ikke uten grunn.
Vi møter en gutt. Vi skjønner at han ikke bor hjemme. Hvordan går det, spør alle. Bra, sier han. Men etterhvert skjønner vi at det ikke går bra. Faktisk går det ikke bra i det hele tatt.
Dette er kanskje noe av det fineste jeg har lest om døden (og om livet, da). Som leser må jeg gjette meg til mye, og det er det som gjør at boka skiller seg ut. Det er så lite som sies, men så mye jeg forstår allikevel. Det geniale er at man ikke må være noen ekspert på å lese mellom linjene eller å analysere tekster. Dette er jo tross alt en ungdomsbok, og den snakker direkte og tydelig til målgruppa si. Boka har små illustrasjoner i starten av hvert kapittel, og illustrasjonene er med på gi leseren hint til hva historien faktisk handler om.
Denne passer alle som vil ha en fin bok, en tynn bok, en nynorsk bok, en trist bok, en lettlest bok, en bok som får deg til å tenke, en bok som får deg til å gråte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar