fredag 20. oktober 2017

Bobla av Siri Pettersen

Bildet er henta fra www.gyldendal.no


Kine, 11 år, liker hodeskaller, syns mamma har et poeng når hun sier det er lurt å støvsuge, men ellers er foreldrene slitsomme. I tillegg hater hun hele Møllby, syns skolen er noe mas, og svømming er det verste som har skjedd i verdenshistorien. På et tidspunkt i starten der begynte jeg å lure på om boka rett og slett handla om meg.

Kine har bestemt seg for at nok er nok, og vil skulke svømmetimen. Men pappa gjennomskuer at hun gjemmer seg under senga, og hun må gå på skolen. Hun prøver seg med at hun har glemt badetøy, men selvfølgelig har den onde læreren ei badedrakt på lur (egentlig syns jeg lærere for det meste er sympatiske folk altså, men hun er her er ikke mye ålreit). I svømmentimen får Kine en badering i hodet og går under vann. Hun kaver seg opp igjen, med trynet fullt av slim. Maks kleint og 10/10 flaut. Hun spurter ut av svømmehallen og dytter til O(n)da (læreren) så hun faller i bassenget. Hun kan aldri vise seg på skolen igjen, så hun går til favorittplassen sin, kirkegården. Der finner hun en snøkuleaktig gjenstand hun tar med seg hjem.

I løpet av natta blir kula til en gigantisk boble med noe snølignende støv, samt en mumiedukke inni. Kine kan gå inn i bobla. Inne i bobla er det trygt. Ingen andre enn henne kan komme inn. Hun kan styre bobla som et slags romskip. Etter mammas fortvilte gnåling (og tilkalling av brannvesenet) styrer Kine bobla rett gjennom husveggen og ut i friluft. Ut, langt, langt bort fra folk. Bare henne og dukka. Og etter hvert ting, mange ting. For Kine oppdager at det går an å ønske seg ting inni Bobla. Hun ønsker seg hodeskallegreier, kule klær osv, til slutt blir bobla nesten materialismens høyborg, det er ting overalt. 

En liten stund har Kine det som plommen i bobla.Men etter hvert begynner hun å savne venninnene, katten og foreldrene. Og til og med Jarle, skolens mest motbydelige gutt. Og hun begynner å mistenke at tingene hun ønsker seg egentlig tilhører andre. Hun savner tilogmed skolen, som hun egentlig hater.

Bobla er en morsom og original barnebok som tar opp flere viktige teamer: materialisme,  isolasjon, vennskap, gamle (og nye) synder. Historien er tidvis hilarious og tidvis temmelig alvorlig, og den er mesterlig skrevet (hadde ikke forventa noe annet egentlig, for språket i Ravneringene er 10/10). Jeg kjenner meg veldig igjen i Kine, selv om jeg er 25 år eldre. Jeg hadde blitt veldig takknemlig for denne boka da jeg var 11. Unger trenger litt gladmisantropi i hverdagen!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar