Bildet er hentet fra Kagge.no
Vivian bor i East Rockport, Texas. I likhet med de fleste jenter trives Vivian dårlig med ukulturen som foregår på East Rockport High. Hun merker det blant annet når lærere og rektor prioriterer innkjøp av utstyr til gutteidrett fremfor skolebøker og når kun jenter irettesettes etter en snevret kleskode reglement. Slik har det vært i årevis. Men Vivian finner ikke seg i urettferdighetene, jenter må jo snakke opp. Noen tier og andre snakker lavt men Vivian selv føler at hun må gjøre noe. For det meste har Vivian alltid fulgt regler, hun er av typen som besøker besteforeldrene og skulker aldri.
Vivians mor imidlertid har vært punker og Riot Grrl. Mitt inntrykk er at morens ungdomstid virker både trøstende og motiverende for Vivian. En dag tar endelig hun steget, Moxie-fanziner deles ut på skole og dermed er hjulene i gang. Vivian ville ha en endring men det ble mye mye mer. Kun en person vet hvem som står bak Moxie og det er faktisk en gutt. Den lille Texas byen har aldri sett maken av et feministisk opprør, og ja ordentlig gutter kan også bli med.
Handlingen i boka utfolder seg i rolig tempo og med et enkelt ungdommelig språk. Moxie har flere appell faktorer, vennskapsbånd blir rørende sterkere, stygge blikk provoserende og skoleproblemer ønskelig. Det er så klart en kjærlighets komponent midt i. Beskrivelsene i boka drar lesere nærmere og det er lett å innbille seg å ha vært der på East Rockport High selv sammen med Vivian. Oppslukende lesning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar