Det var stille, det snødde av Mariann Aaland

 

 

Det var stille, det snødde den dagen hun finner faren sin død. Han har tatt sitt eget liv i huset hvor han bor alene. Jeg-personen er datteren som forteller. Hun er student og har flyttet til byen for å studere. Det er på et besøk i hjembygda at hun finner faren død.

Hennes sorgreaksjon er kanskje ikke like lett å forstå for de andre i familien og for kjæresten hennes.
Hun klarer ikke å sette ord på følelsene og hun klarer heller ikke gråte, ikke før hun går inn i kapellet og ser faren ligge i kisten.

Moren og faren var ikke lenger sammen da ulykken skjedde, men moren er den som må ordne opp med begravelsen sammen med sin egen familie. Mor og datter reagerer veldig forskjellig, moren gråter mye og blir helt slått ut, mens datteren klarer å bevare roen, i alle fall på overflaten. Hun hjelper farmoren og farfaren, som ikke kan forsone seg med selvmordet og hun tar også på seg å holde tale i kirken under begravelsen. Kjæresten kan ikke skjønne at hun klarer det. Hun er faktisk veldig sterk og modig på mange måter, og vi får inntrykk av at hun og faren hadde et godt forhold.

Det som er veldig fint med denne romanen er at vi kommer så tett på familien, deres hverdager med rutiner, måltider, kjæresteforhold og alt de må klare midt oppe i tragedien. Hovedpersonen framstår på mange måter som en sann heltinne i alt kaoset som oppstår.

Mariann Aaland var debutant i 2013 med denne gode romanen.