Bildet er hentet fra www.gyldendal.no
Hazel har kreft. Gus har kreft. De møtes i en støttegruppe for kreftrammet ungdom. Kan dette får en lykkelig slutt?
Hazel vil egentlig ikke gå i støttegruppa, men moren mener hun har godt av å få noen nye venner. Men når hun treffer Gus kan hun ikke annet enn å like han. Og han liker henne. De har ikke et helt normalt forhold, det er vanskelig når Hazel drar rundt på en oksygentank over alt og Gus har et kunstig bein.
Boka "En keiserlig smerte" er veldig viktig for Hazel. Den handler om en jente som dør av kreft, og Hazel kan boka utenat og leser den om og om igjen. Gus må selvsagt lese denne boka og blir nesten like opphengt i den som Hazel er. De prøver å komme i kontakt med forfatteren for å få svar på hvordan det går med de andre personene i boka etter at hovedpersonen tydeligvis dør. Dette blir Hazel og Gus sitt store felles prosjekt som en rød tråd gjennom boka.
Jeg var redd for at denne boka skulle være trist hele veien, men den er ikke det. Den er morsom og engasjerende og godt skrevet. Og selvsagt litt trist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar