Bildet er henta fra www.aschehoug.no
Det siste året Fredrik går på videregående får faren hans kreft. Vi følger Fredrik og faren Per under sykdomsforløpet, og parallelt følger vi Fredrik inn en en slags drømmeaktig verden der han stadig er på leting etter faren. Personlig syns jeg ikke drømmedelen av boka fungerer så bra som den delen som skildrer farens sykdom og Fredriks skyldfølelse over å ikke være nok til stede for faren.
Dette er en ærlig, trist og naken historie om sorg.Samtidig er det mye varme og mange fine partier som illustrerer forholdet mellom far og sønn. Man kommer så nærme at det er nesten så man kan rekke ut hånda og ta på dem. Jeg leste de siste kapitlene av denne da jeg satt på båten til Nesodden og var glad jeg hadde solbriller på sånn at ingen skulle se at jeg grein.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar