Bildet er henta fra www.amazon.com
Rosemary Cooke. Som barn var hun i overkant aktiv og pratsom, ja, det var nesten så hun ikke klarte å holde munn. Som voksen er det så vidt hun sier noe som helst. Boka begynner med et tilbakeblikk til Rosemarys oppvekst.
Vi blir presentert for en tilsynelatende vanlig familie, far er psykologiprofessor, mor er for tiden hjemmeværende med to små døtre. Broren Lowell er som ungdommer flest, litt voldsom og litt rappkjefta, men alt i alt en ålreit fyr som både Rosemary og søsteren Fern ser opp til. Plutselig en dag blir Rosemary tatt med til besteforeldrene sine uten noen forklaring. Hun prøver å rømme, men blir funnet, og tatt med til et tomt hus. Familiens nye hus. Når hun begynner å utforske rommene i huset ser hun at det ikke er nok soverom til alle. Foreldrene har ett rom, Lowell har ett rom og hun har ett rom, men det er ikke noe rom til Fern? Det viser seg at Fern rett og slett ikke skal bo sammen med dem lenger.
Dette er egentlig så mye jeg kan skrive om handlingen før jeg spoiler hva som skjer. Men omg, jeg har all the feels for denne boka! Den er så velskrevet, så underlig, så trist, så rar og så vakker at jeg får gåsehud og rusk i øyet. Og dessuten blir nerdehjertet mitt varmt når det er Star Wars-referanser på hver tiende side, ca (ikke fordi dette er en sci.fi-bok, men fordi mye av handlingen foregår på tidlig 80-tall og Star Wars er en naturlig del av oppveksten til Rose og Lowell). Karakterene er så sammensatte at de minner litt om Irvings persongalleri. Men skrivestilen er noe helt helt eget, jeg ble trollbundet fra første side.
Dette er den Kindle-boka jeg har highlighta flest setninger i. Her er en av dem:
"The spoken word converts individual knowledge into mutual knowledge, and there is no way back once you've gone over that cliff"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar