Hentet fra www.juritzen.no
Dette er en liten, innholdsrik, skatt av en bok! Vi får høre bestemor sin historie om sommeren i 1973 gjennom hennes barnebarn. Her forteller hun om de ukene hun var lei av å passe på alle andre enn seg selv, og tar seg fire uker "fri" fra familien for å huske hvordan det er å passe på kun seg selv. I disse fire ukene leier hun seg en møblert leilighet i Oslo og skaffer seg jobb i en bar.
Grunnen til at den 40 år gamle damen fra Kristiansand vil ta seg fri fra familien sin, er at hun føler at hun har grodd fast i de ekteskapelige vanene og ikke blir satt pris på på samme måte som før lenger. Hun tar hensyn til alle og der hvor mannen er tilfreds med hvordan de har det i ekteskapet, er hun rastløs og har lyst til å "kjenne at hun lever" igjen. Samtidig som hun vil prøve å huske på hvordan det er å bare ta hensyn til seg selv.
I boken møter vi en modig dame som igjen vil ta ansvar for sitt eget liv. Om så i bare noen uker. Språket er lett og presist og det blir sagt mye med få ord. Jeg liker hvor enkelt forfatteren forklarer til tider kompliserte temaer, på en meget sjarmerende måte.
Boken er skrevet biografisk, slik at det er fort gjort å tro at den er nettopp biografisk. (jeg skal innrømme at det måtte sjekkes opp) men jeg har dessverre ikke funnet noen tegn til at det er noe annet enn en oppdiktet roman. Jeg likte boka veldig godt og historien traff meg på en måte som jeg slett ikke forventet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar