Bildet er henta fra www.pelikanen.no
En av de største bokhypene på sosiale medier i vår har vært Stine Pilgaards "Min mor sier". Boka er avbildet på Instagram ørten ganger, og den skrives om på Twitter og Facebook i øst og vest. Og ikke uten grunn, kan jeg jo si.
Boka handler om en ung kvinne som blir forlatt av kjæresten. Hun drikker seg full, snakker med sin (temmelig eksentriske) mor i telefonen, flytter inn hos faren sin og drar ut på vift med sin snusfornuftige venninne Mulle. I tillegg går hun hyppig til fastlegen sin for å få han til å gi henne diagnosen kjærlighetssorg.
Dette er et aldri så lite mesterverk av en bok. Foreldrene til hovedpersonen fremstår innimellom som ravende gale og innimellom som omsorgsfulle. Det kan virke som om hovedpersonen er i et slags evig ungdomsopprør der det har blitt en sport å si imot sine foreldre, og kanskje spesielt moren. På den andre siden virker foreldrene såpass selvsentrerte at det er naturlig å ha fått noen varige mén av det. Dialogene er kanskje det mest imponerende med denne romanen. Skrivestilen minner en del om Erlend Loe sin. Nå er det også Erlend Loe som har oversatt boka, så det kan jo hende jeg inntrykket mitt er litt farga av det, men alt i alt ble jeg fascinert og svært underholdt av godt språk og morsomme karakterer her. Ønsker meg mer Stine Pilgaard på norsk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar