Jeg fikk høre om Odinsbarn via Twitter og ble nysgjerrig. Fra før visste jeg egentlig bare at Siri Pettersen var kul på Twitter, jeg visste ikke at hun var forfatter også. Det viser seg at hun faktisk er en innmari god forfatter.
Hirka er femten. Hun mangler hale. Den stakk ulven av med da hun var liten. Det er i hvert fall den offisielle historien. Men etter hvert begynner det å bli en del brister ved denne historien faren har servert henne i alle år. Faren forteller henne at hun er et odinsbarn og at hun fører råttenskap med seg inn i verden. Hun mangler også Evna, som alle andre har. Dette har hun klart å holde skjult enn så lenge, men nå nærmer Ritet seg. Når Rådet finner ut at hun ikke har Evna er hun dødsdømt. Hirka må rømme. Men hvor? Og hvorfor er det flere enn Hirka og far som kjenner den sanne historien? Hvem kan hun stole på? Kan hun stole på noen i det hele tatt?
Det er minst fire grunner til at denne boka er så bra.
- Godt språk. Er det labert språk i ei bok legger jeg den fra meg tvert. Men her er det god flyt, det er lekent, og fremmede navn og uttrykk glir lett inn i språket, det virker ikke unaturlig selv om det er ting vi aldri har hørt om før.
- Et univers SOM FUNKER. Det er tydelig at forfatteren har tenkt nøye gjennom hvordan denne verdenen er bygd opp. Alt er sydd svært godt sammen.
- En ujålete hovedkarakter som man ikke kan annet enn å bli glad i. Jeg liker outsidere. Er kanskje litt outsider sjæl. Tøff jente som rundlurer alle opptil flere ganger? Ja takk.
- Original historie. Dette er en god og spennende historie med skikkelig driv. Og den er ikke skrevet etter lånemetoden, altså at man kan se tydelig hvilke andre fantasybøker forfatteren har henta handling og karakterer fra. F.eks. er Harry Potter litt Bilbo Baggins. Men Hirka er bare Hirka. Og det er kult.
"Odinsbarn" kan anbefales til alle som vil ha en god fantasybok, eller rett og slett en god bok. Man trenger ikke å være så veldig nerd for å ha glede av boka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar