Jeg leste en anmeldelse av denne i natt og dag. Anmelderen var imponert og jeg fikk lyst til å lese boka. Så lettpåvirkelig er jeg.
Boka handler om Jens, som mistet faren sin da han var 22. Selv om han hadde et godt forhold til faren, har han hele livet følt seg litt oversett, eller tilsidesatt. Familien er stor. Begge foreldrene er gifit og skilt, Jens har mange søsken og familieforholdet er et aldri så lite sammensurium (men heldigvis står de viktigste karakterene lista opp i permen på boka slik at leseren skal holde tunga rett i munnen). Jens gifter seg med Tea, og sammen får de to barn. Vi følger Jens i en hulter til bulter-beskrivelse av barndom, nåtid, framtid.Han funderer på hvem han er, han sitter litt fast, han er litt lei, og han funderer på om hjerteproblemene som tok livet av faren også vil ramme han.
Jeg er ikke like begeistra som natt og dags anmelder. Denne boka er litt mitt på treet i oppvekstromansjangeren. Men innimellom glimter den til med noen skikkelige finurlige og velformulerte sekvenser, og derfor blir den liksom litt over middels allikevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar