Jeg liker Frode Grytten. Jeg liker The Clash. Da liker jeg sikkert denne boka, tenkte jeg. Og det gjorde jeg.
Denne lille boka handler om The Clash, deres storhetstid og fall. Den er fin og sår og ikke minst trist, og gir et godt bilde av hvordan det var å være pønker på åttitallet (innbiller jeg meg da). Boka skildrer turnélivet, og det er temmelig uglamorøst. Faktisk på grensa til ugreit. Jeg liker språket til Grytten. Det er kort, det er ribba for jåleri, og det er ekte.
Det er jo ikke til å stikke under en stol at denne boka er ganske smal, og at den nok passer best for The Clash-fans eller folk som er interessert i pønk. Men de er det jo noen av, heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar