Bildet er hentet fra www.gyldendal.no
I Lufte Gaupene møter vi en jeg person som vi ikke får vite noen ting om. Ikke navnet hennes og ikke bakgrunnen hennes. Hun lever i nåtiden hos kjæresten som heter Victor, i et nærmest utslettelig forhold. Vi forstår at hun er hjemmeværende, sliter mye med migrene og bruker dagene til å sove og leke med naboens katt. Ovenfor Victor later hun som hun søker på jobber, leser nyheter og vasker. Victor på sin side er over snittet opptatt av at det skal være rent og ryddig, nesten på grensen til det nevrotiske.
Jeg person i boken virker ensom og lever livet sitt gjennom Victor og hvordan han oppfatter henne. Det kan nesten virke som om hun ikke vet hvem hun er, uten noen å holde fast ved som kan definere henne. Hun har hatt et forhold til en venninne, Pernille før, som tydeligvis ble faset ut når hun møtte Victor. Dette forholdet beskrives også på en anstrengt og utslettende måte. Pliktskyldig gjør de slik venninner skal gjøre, som å dra på Roskilde. Jeg personen virker like avhengig av Pernille i fortiden, som hun er av Victor i nåtiden.
Man blir nesten irritert på jeg personen mens man leser, og vil egentlig at hun skal ta seg sammen og gjøre slik hun selv vil, og ikke være den personen Victor vil at hun skal være. På denne måten er det et godt virkemiddel at vi i tillegg ikke får vite noe om hvem jeg personen er, eller navnet hennes. Boken er sår og ensom og gir et innblikk i hvordan det er å føle seg utelatt, eller trekke seg ut av fellesskapet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar