Bildet er henta fra www.aschehoug.no
Søsknene Liv, Ellen og Håkon har reist til Italia sammen med resten av familien for å feire farens 70-årsdag. Under bursdagsmiddagen forteller foreldrene at de skal skilles. Søsknene reagerer på hver sin måte. Liv går delvis i oppløsning, Ellen tar det med litt mer fatning, og Håkon er tilsynelatende uberørt, han mener uansett at ekteskap er en rar konstruksjon og at mennesket ikke er laget for å være monogam.
Boka veksler mellom Liv og Ellens stemmer, og til slutt Håkons. Liv er så berørt av foreldrenes skilsmisse at hun faller fra hverandre og lar det gå utover mannen barna. Ellen er oppslukt av sitt eget liv, hun og samboeren prøver desperat å bli gravide og foreldrene og søsknene er ikke førsteprioritet for henne. Håkon, med alt sitt prat om å være fri og ikke forplikte seg, har gått hen og blitt hodestups forelska.
Dette er en lettlest roman om alt som rører seg i en velfungerende familie. Flatland skriver godt, men denne klarte ikke helt å engasjere meg helt. Tror kanskje det ble for "vanlig" for meg, selv om jeg skjønner at det er mye av poenget med boka. Samtidig syns jeg det er fint med en roman som undersøker forholdet mellom foreldre og barn uten at det er noen ekstreme faktorer inne i bildet. Det er også interessant at forfatteren gjør et poeng ut av at foreldrene er mennesker med egne liv, noe Liv spesielt ser ut til å slite med å akseptere, for henne har de liksom alltid vært mamma og pappa, men hun har ikke reflektert nok rundt hvem de er utover det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar