Bildet er henta fra www.gyldendal.no
Når arbeidsdagen er over låser professor Samuel Andresen-Anderson (10/10 etternavn her altså) døra på kontoret sitt og spiller online rollespill i timevis. Han er lei jobben på universitetet. Lei studentene som jukser og er under middels interessert i litteraturfaget hans. Forskuddet for boka han skulle skrive for mange år siden er brukt opp for lengst, men det ble aldri noen bok.
Et annet sted i landet kaster en eldre kvinne småstein på en høyrepoplistisk politiker. Hendelsen filmes, og kvinnen vareteksfengles og omtales om "pensjonistterroristen".
Noen dager senere får Samuel en telefon fra kvinnens advokat. Det viser seg at pensjonistterroristen er Samuels mor, og advokaten ønsker at Samuel skal avgi vitneforklaring om hvor harmløs, god og snill moren har vært slik at dommerne kan blidgjøres og straffen reduseres. Problemet er bare at moren forlot Samuel og faren da Samuel var liten, og han har ikke snakket med henne siden. Samuel er ikke interessert i å hjelpe moren og avslår advokatens forespørsel.
Men så får Samuel en henvendelse fra redaktøren sin, som forteller at han enten må levere et manus eller betale tilbake forskuddet han fikk for boka han aldri skrev. Samuel og redaktøren øyner muligheten for å gi ut boka om "pensjonistterroristen", og Samuel reiser for å snakke med moren.
Dette er en snodig, humoristisk, varm, men også uendelig trist fortelling. Litt John Irvingsk med en omfattende familiehistorie og karakterer man lett blir glad i. Jeg både koste meg med og kjente meg igjen i alle de rare og delvis ødelagte menneskene her. Boka er velskrevet, har masse tørr humor og mange såre partier. Slutten ble litt MacGyver-aktig, men jeg valgte å kjøpe den fordi jeg likte resten av boka såpass godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar