Hentet fra: www.cappelendamm.no
I boken Krø, møter vi Adam, som er en tidligere rusmisbruker, nå grafisk designer, med rotete fortid. Foreldrene hans døde da han var liten og han er oppvokst i fosterhjem. Han lever sammen med kjæresten sin og hennes kreftsyke sønn Dennis, som har har fått et godt forhold til.Adam elsker gutten Dennis, men A4-livet som fungerer så fint for andre, faller ikke like enkelt for ham. Hver ledige stund bruker han på og kreere et helt spesielt dataspill kopierer virkeligheten og blir stadig mer skremmende. Skillet mellom den virtuelle verden og virkeligheten forstyrres stadig, og hans avdøde bestevenn og kjæreste trenger seg mer og mer inn i den virtuelle verdenen.
Virkelighetsoppfatningen slår stadige brister og kulminerer når Adam tvinges til å reise tilbake til sine røtter. På øya venter hans dødssyke bestefar, minner etter faren og flere spørsmål enn det finnes svar. På Krø råder samtidig et bedehusmiljø som gjennomsyrer hele samfunnet. Vi aner konturene av okkulte ritualer og et nærmest usunt samhold. – Men det beskrives ikke med ord. Ikke egentlig. Akkurat som sykdommen til guttungen, akkurat som hendelsen, oppveksten. Vi tror vi skjønner, men vi vet ikke noe sikkert. Usikkerheten oppfattes som noe fremmed og mystisk og det antydes mer enn det noe sies direkte. På denne måten er forfatteren flink til å antyde slik at leseren tolker selv.
Boken blir omtalt som en grøsser og passer inn i denne sjangeren, selv om den ikke er skummel på den måten at man blir "husredd" er det en stemning som jeg opplever som snikende ekkel, i det den bygges opp igjennom boken. Det kan til tider være forvirrende å henge med på historien når det stadig skiftes mellom kulisser som oprettholder det ubehagelige og ubestemmelige. Vi skifter mellom fortid, nåtid. Oslo og Krø. Virtuell verden og realitet når Adam tar med seg leseren inn og ut av søvn, rus og ulike verdener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar