Hva skjer med et menneske som opplever en sorg som er så stor at den overtar hele livet? Hvordan går det med de som skal være de nærmeste? Det handler boka Og været skiftet og det ble sommer også videre av Pedro Carmona-Alvarez om.
Her kommer det en spoiler, for det går ikke an å fortelle om boken uten å røpe en av hovedhendelsene: Et ungt ektepar opplever sorgen ved å miste begge barna sine. Det i seg selv er jo så utenkelig vondt at det gjør fysisk vondt å lese den delen av boka. Sikkert fordi jeg er mamma selv. Så hva skjer etter noe slikt? Kan man starte på nytt da og klare den enorme oppgaven det er å skape en ny familie? Boken er en blanding av historien til faren i familien hvis voksenliv startet så rosenrødt og kjærligheten var så sterk, men hvordan går det nå? Den andre delen av historien fortelles av datteren de får etter ulykken. Hun vet litt om fortiden, men hun er også skånet for mye. Kan man forstå hvorfor ting er som de er? Hjelper det noe om man forstår? Det er en oppvekstroman som skildrer hvordan det er å vokse opp med en ustabil mor (og hvem kan vel klandre henne?) og det er historien om en mann som mister det «gode»livet han hadde, og som på mange måter gjør sitt beste, uten at det nødvendigvis blir så bra. Er det lov at alle svikter, eller må man ta seg sammen og gjøre så godt man kan? Jeg skal ikke røpe mer av handlingen annet enn at jeg likte boken samtidig som den var vond å lese, og jeg er helt sikker på at handlingen lett kan knyttes til problemstillinger og skoleoppgaver:)
Carmona-Alvarez, P., Carmona-Alvarez, Pedro. (2012). Og været skiftet og det ble sommer og så videre: roman. Oslo: Kolon Forlag.
-Anne Brit-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar