Bildet er henta fra www.gyldendal.no
Boka åpner sånn: "Ester Nilsson het et menneske". Den kunne også åpna sånn: "Ester Nilsson het et sjalu, masete, urimelig og utholdende menneske"
Fordi ærlig talt, aldri har jeg har vært borti et mer slitsomt kvinnemenneske. Eller jo. Det har jeg. Vi har alle vært dette slitsomme kvinnemennesket. I hvertfall alle som har vært ulykkelig forelska.
Ester Nilsson er lyriker og essayist, og får plutselig i oppdrag å holde et foredrag om den kjente og kontroversielle kunstneren Hugo Rask. Hun jobber iherdig med foredraget, og det blir svært godt tatt i mot, spesielt av kunstneren selv. Ester føler øyeblikkelig en dragning mot Hugo, og på null komma svisj er hun hodestups forelska i han, og ingenting annet betyr noe. Ikke engang forholdet til Per, som hun har vært sammen med i flere år. Etter hvert legger hun ikke lenger skjul på at hun møter Hugo, og Per tar omsider mot til seg og spør om det er noe vits i at de fortsetter forholdet. Det er det jo ikke, for Ester elsker Hugo og ser for seg at de skal leve lykkelig sammen i alle sine dager.
Men det viser seg at Hugo er en gjøk. En gjøk som vil ha i pose og sekk, og som noen ganger virker ivrig over å treffe Ester, men som for det meste er unnvikende og til tider avvisende, og om litt blir det også åpenbart at han har minst en annen kvinne samtidig som han treffer Ester. Men det stopper ikke Ester. Hun tar rett og slett ingen hint, og analyserer alt opp og ned i mente. Hvorfor svarer han ikke på min trettiende tekstmelding i dag? Hva mente han med akkurat den ene setningen han sa for to måneder siden? Hvorfor har jeg ikke hørt fra han på flere uker? Han ser jo at jeg har ringt, hvorfor ringer han ikke tilbake? Hvorfor sa han at han tenkte på meg da han så den og den boka i bokhandelen hvis han ikke har tenkt til å ta kontakt med meg?
Og sånn holder hun på. Herrejøsses, denne dama har issues tenkte jeg. Men så tenkte jeg at kanskje hun irriterte meg nettopp fordi jeg kjenner meg så innmari igjen. Riktignok har jeg aldri vært så masete og standhaftig som Ester, men jeg har nok kanskje vunnet ett og annet mesterskap i overanalysering opp gjennom årene. Selv om tittelen indikerer at det er en roman om kjærlighet vil jeg heller si at det er en roman om ulykkelig forelskelse og kanskje delvis besettelse. Og om å ikke ønske å innse at slaget er tapt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar