Stoner av John Williams

Bildet er henta fra www.cappelendamm.no

I min Twitter-feed var det i sommer innmari mye buzz om Stoner, antakeligvis fordi boka nylig er kommet på norsk. Noen ganger lar jeg hype være hype og noen ganger gir jeg etter for hypen. Jeg ga etter.

I denne boka følger vi en manns liv fra barndom til død. William Stoner er født i en fattig familie. Helt fra han er liten hjelper han til på gården til foreldrene, og ser for seg at han skal ta over gården etter foreldrene. Etter hvert foreslår faren at han skal studere agronomi slik at han kan komme tilbake til gården og være mer rustet til å drive den. Som sagt så gjort. Stoner begynner på universitetet. Han sliter litt med å finne sin plass på universitetet og er en ensom ulv. Han bestemmer seg for å ta et litteraturfag, og ved hjelp av litteraturen og en inspirerende foreleser forelsker Stoner seg i bøkene og bestemmer seg for å droppe jordbruksfagene og satse på litteratur. Det er ikke før han har tatt avgangseksamen at han forteller foreldrene at han ikke kommer til å reise tilbake til gården sammen med dem. Foreldrenes blir skuffet, men respekterer valget hans. Stoner blir tilbudt en undervisningsstilling ved universitetet, og universitetet blir hans arbeidsplass resten av livet. Han gifter seg med Edith, som er fra en langt mer velstående familie enn han. Videre følger vi Stoners svært ulykkelige ekteskap og delvis ulykkelige liv fram til han dør. 

Da jeg jobba i bokhandel var det en kunde som spurte meg om jeg jeg likte en bestemt boktittel. Jeg sa som sant var at jeg ikke hadde sansen for den forfatteren og at jeg ikke likte boka. Da sa kunden "Det er nok bare fordi du ikke skjønner boka, da vettu". (Jeg kan innrømme at jeg ikke er rakettforsker, men Alkymisten er altså ikke den mest kompliserte romanen på markedet).
Jeg føler at det er litt det samme med denne boka (selv om den på ingen måte kan sammenlignes med Alkymisten, verken innholdsmessig eller kvalitetsmessig). "Alle" priser den opp i skyene og tror kanskje at du har mistforstått noe hvis du sier at du ikke liker den. Jeg skjønner hvorfor den har blitt populær, men den treffer meg bare ikke helt. Språket er nøkternt og fortellerstilen likedan. Noen bøker er sånn at du føler du virkelig er tilstede i fortellingen. Her føler jeg mer at jeg står på en kilometers avstand og titter på William Stoners liv med kikkert.