Bildet er hentet fra www.samlaget.no
Olaug Nilssen har en sønn som er autist. I tung tids tale forteller hun om hverdagen med sønnen med både frustrasjon og kjærlighet. Som liten gutt har han godt språk, pusler puslespill og er som unger flest. Men så skjer det noe, sakte, men sikkert. Språket blir dårligere, ferdigheter forsvinner og frustrasjonen øker hos både foreldre og barn. Denne lille boka setter virkelig ting i perspektiv.
Utrolig godt og inderlig skrevet om å vise omsorg for et barn som forandrer seg veldig, kampen for å få hjelp og støtte og om all kjærligheten. Og hvor blir det plass til å være kjærester og å være foreldre til to andre barn midt oppi det hele? Boka ga meg et nytt perspektiv på autisme som kan arte seg på så mange forskjellige måter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar