Bildet er henta fra www.gyldendal.no
Denne bokas omslag og det at det norske forlaget har lagt den innunder skjønnlitteratur på nettsiden sin, gjorde at jeg syns boka så veldig "smijernsport" ut, og derfor satt jeg den rett i hylla. Så leste jeg noen anmeldelser og så at det faktisk var en biografi og bestemte meg for å prøve.
Tara og familien bor i fjellene i Idaho og lever nesten "off the grid". Ingen av barna går på skole, ettersom faren tror skolen er en sammensvergelse fra staten. Utad forteller de at foreldrene driver med hjemmeundervisning, men i praksis er dette mer eller mindre ikkeeksisterende, bortsett fra at de fleste barna har lært å lese. Tara og søsknene hennes har ikke fødselsattest, familien har ikke telefon, barna er ikke vaksinert (legevitenskapen er også en sammensvergelse fra staten) osv. osv. Moren blir mer eller mindre motvillig jordmor for kvinner som også lever på samme måte og ikke ønsker å føde på sykehus. Faren jobber delvis som snekker og delvis som skraphandler, og Tara og søsknene jobber for faren på skraphaugen, uten verneutstyr av noe slag. Dette fører til en rekke stygge ulykker som får fatale konsekvenser.
17 år gammel bestemmer Tara seg for at hun vil gå på college, og hun bruker all sin ledige tid på å studere til opptaksprøven. Hjemmesituasjonen er i ferd med å bli veldig anspent og hun ønsker seg bort, men samtidig har hun skyldfølelse fordi hun reise fra familien. På college åpner det seg en helt ny verden for henne, og hun skjønner etter hvert at det kursene hun tar på college beskriver den virkelige virkeligheten, og at farens konspirasjonsteorier bare er oppspinn. Men er den mildt sagt uvanlige og vanskelige familiesituasjonen forenelig med utdannelse og det å leve et vanlig liv?
I tillegg til å være en fantastisk og på mange måter vond historie er denne boka veldig godt skrevet. Det er utrolig at den høylytte, tøffe og litt nesevise jenta vi møter i starten av denne boka nå har en doktorgrad i historie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar