Bildet er henta fra www.pelikanen.no
Sinne som bare bobler opp i deg, uten at du klarer å ta kontroll over det. Smelling med dører, en liten finger i klem, men det var ikke med vilje, eller var det det?
Hovedpersonen i denne boka er småbarnsmor, har funnet mannen i sitt liv har et tilsynelatende perfekt liv, men likevel ligger dette enorme raseriet alltid rett under overflaten som en tikkende bombe. Dette er en bok som er vond å lese, det er nesten så man tenker at hovedpersonen er altfor ærlig, og selv om det er en fiktiv person tar jeg meg stadig i å tenke "herregud, tenk at hun innrømmer å ha slått barna sine". Likevel tror jeg den setter ord på noe viktig, og selv for meg som ikke har barn får jeg et veldig tydelig bilde av hvor slitsomt småbarnslivkaoset kan være. Til å være en bok som tar opp et så vanskelig og uhyggelig tema er boka overraskende morsom. Stilmessig minner den litt om Victoria Durnak sine bøker. Boka er lettlest og kort, men gir leseren mye å tenke på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar