Bildet er henta fra www.aschehoug.no
Jeg må innrømme at jeg har utsatt å lese denne fordi jeg tenkte at den kom til å være fæl. Altså ikke fæl som i dårlig, men fæl som i at fæle ting skjer. Og fæle ting skjer med Charlotte.
Mammaen til Charlotte bruker mesteparten av tiden sin på å være rusa. Ellers sover hun. Når hun ikke er rusa eller sover prøver hun å oppdrive en ny pappa til Charlotte. Charlotte får stadig nye fedre. En av dem begynner å voldta henne, og etter hvert blir hun takknemlig for den frie tilgangen på morens piller. Det er om å gjøre å stenge av alle følelser.
Dette er en rå og brutal skildring av en oppvekst som ingen burde ha. Jeg hadde rett i at boka var fæl, men den er også viktig, og forbausende morsom til tross for sitt temmelig bekmørke tema. Jeg tror på Charlotte, og jeg liker henne. Hun har hele livet overlevd på å være tøff, smart og vittig, men det er først når hun tør å vise sårbarhet at det begynner å dukke opp et lys i enden av tunnelen.
Denne var såpass fengslende at jeg valgte bort Netflix en fredagskveld og slukte hele boka.
Boka er spot on til fordypningsemnet for de som vil skrive om overgrep/rus/omsorgssvikt, men jeg vil egentlig anbefale den til alle som jobber med barn og ungdom også. Dessverre tror jeg det er flere Charlotter der ute, og vi bør flinkere til å se etter dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar