Doppler, min favorittmann, har plassert Bongo, min favorittelg, i en kennel for hjortedyr fordi han etter et par i skogen plutselig kommer på at han har kone og barn som sikkert savner han en del. Han håper nesten på at de savner han så mye at de har fått psykiske problemer.
"Uten å røpe for mye kan man trygt si at det går grundig til helvete" står det bakpå boka.
Og det går til helvete. For når Doppler ankommer huset sitt er det for det første malt i en annen farge (Høyre-blått) og for det andre er navnet hans strøket ut på postkassa, og i steden står det et annet navn der: EGIL HEGEL. Det viser seg at Solveig ble lei av å vente på Doppler, og at hun nå har byttet han ut med den veltrente og suksessfulle Hegel. Det var som pokker, det var jo ikke denne hjemkomsten han hadde regnet med? Doppler trekker seg tilbake i den store furua på gårdsplassen. Han tar bolig i furua i noen måneder mens han pønsker på hvordan han kan få Egil Hegel ut av Solveigs liv slik at han selv kan slippe inn i varmen igjen.
I løpet av de neste månedene gjør Doppler mye rart. Observerer livet i det blå huset. Låser seg inn og dusjer og spiser. Runker på pyntegjenstander. Kjøper 70-tallskokebok på loppis og spesialiserer seg på forskjellige pølseretter. Blir kjent med en doomsday-prepper. Og så videre og så videre. Det er i det hele tatt duket for absurd moro i klassisk Doppler-stil, og jeg elsker det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar