Bildet er henta fra www.cappelendamm.no
Når vi er inne i den beste årstida, nemlig bokhøsten,
sjekker jeg ebokbib hver eneste dag sånn at jeg ikke skal gå glipp av noe. Og
når det er nyheter der jeg vil lese, og de attpåtil er ledige, føler jeg at jeg
har vunnet i lotto og sniki i køen på en gang, jeg forter meg å låne boka mens
jeg ler en sånn ond skurkelatter, mowahahahahah. Magnet var ledig. Jeg lo
skurkelatteren min og så leste jeg non stop (men sånne slitsomme greier som
jobbing og soving kom jo litt i veien da) i halvannen uke. Og nå sitter jeg her
med gåsehud og hjertet fylt av sorg og ømhet for Jokum Jokumsen.
Det er mye av Jokum Jokumsen. Ikke i den forstand at han er høyrøstet eller brautende, snarere tvert imot. Han vil helst være så usynlig som mulig, men det blir vanskelig ettersom han rager høyt over bakken. I hybelen ved siden av Jokum bor kunststudenten Synne Sager og hamsteren Hubert. Alle blir overrasket da den veldig anonyme Jokum og Synne blir kjærester, og etter hvert forlovet. Jokum legger litteraturen på hylla og begynner å studere fotografi, etter å ha fått et Leica-kamera av Synne i bursdagsgave.
Vi følger Jokum og Synne til København, til San Francisco og til andre steder av verden. Jokum får etter hvert stor suksess som fotograf, og Synne blir hans kurator. I bakgrunnen står forfatteren Amper og skriver fortellingen om Jokum. I starten av romanen skjønner jeg meg ikke helt på Jokum. Han bare flyter med historien, liksom. Jeg får ikke inntrykk av det er så mange følelser i sving hos han, og han beskrives på en veldig nøktern måte. Men etter hvert kommer det små drypp som avslører en veldig følsom mann. Kjærligheten til Synne, ømheten overfor foreldrene. Tristheten når han ikke klarer å uttrykke det han vil, når han prøver å nå fram, men ikke klarer det. Det er en slags blanding av følelser og likegyldighet i Jokum som jeg kan relatere veldig til.
Dette er en fantastisk roman i samme klasse som Beatles og Halvbroren. Terningkast sju.
Det er mye av Jokum Jokumsen. Ikke i den forstand at han er høyrøstet eller brautende, snarere tvert imot. Han vil helst være så usynlig som mulig, men det blir vanskelig ettersom han rager høyt over bakken. I hybelen ved siden av Jokum bor kunststudenten Synne Sager og hamsteren Hubert. Alle blir overrasket da den veldig anonyme Jokum og Synne blir kjærester, og etter hvert forlovet. Jokum legger litteraturen på hylla og begynner å studere fotografi, etter å ha fått et Leica-kamera av Synne i bursdagsgave.
Vi følger Jokum og Synne til København, til San Francisco og til andre steder av verden. Jokum får etter hvert stor suksess som fotograf, og Synne blir hans kurator. I bakgrunnen står forfatteren Amper og skriver fortellingen om Jokum. I starten av romanen skjønner jeg meg ikke helt på Jokum. Han bare flyter med historien, liksom. Jeg får ikke inntrykk av det er så mange følelser i sving hos han, og han beskrives på en veldig nøktern måte. Men etter hvert kommer det små drypp som avslører en veldig følsom mann. Kjærligheten til Synne, ømheten overfor foreldrene. Tristheten når han ikke klarer å uttrykke det han vil, når han prøver å nå fram, men ikke klarer det. Det er en slags blanding av følelser og likegyldighet i Jokum som jeg kan relatere veldig til.
Dette er en fantastisk roman i samme klasse som Beatles og Halvbroren. Terningkast sju.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar