Birger Brunkeberg lever i en leilighet for seg selv uten så mye kontakt med andre mennesker og omverdenen, med unntak av naboen som klager på at han spiller alt for høy rockemusikk.
Birger verken jobber eller bidrar til samfunnet på noen nevneverdig måte. Han tilbringer dagene sine med å isolere seg med musikk og kan på alle måter kalles en einstøing. Han synes ikke at han passer inn i malen for samfunnet, så da holder han seg like så godt utenfor hvor han kan dyrke den enorme platesamlinga si til alle døgnets tider. Han har nemlig over 3000 plater som han har stilt opp i stua si og mener det er finnes en sang eller et band som passer til enhver situasjon.
De sosiale ferdighetene til Birger er noe svake og han har fast kontakt med ett eneste menneske: Fritjof som han kaller for sin "beste venn", men egentlig ikke er noe særlig til venn likevel. Fritjof sitter i fengsel, slik at Birger besøker han noen ganger i måneden der de planlegger å stikke til Mexico når Fritjof klarer å stikke av fra fengselet. Birger sitt liv blir derimot satt helt på hodet når en 17-årig sønn han ikke visste at han hadde braser inn i livet hans med en knyttneve, aggresjon og rusproblemer! På den annen siden har sønnen arvet Birgers musikkinteresse...
Musikkreferansene som kommer som perler på en snor i boken, kan etterhvert virke noe overflødige og i overkant mange. Det er nesten så det blir litt for intenst mange sanger og band som ramses opp, fordi Birger kopler låter til alle opplevelser. Det er nesten så man må stoppe og trekke pusten når man leser, for å klare å komme seg videre. På denne måten føler man seg veldig fanget i Birger sitt tankemønster når man leser boken og man forstår hvorfor det er vanskelig for Birger å være sosial til tider. Jeg liker historien i boka veldig godt, men ble ikke så begeistret for alle musikkreferansene som ble ramset opp i store deler av boken, Det ble rett og slett litt for mye musikkhenvisninger for min del.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar