Bildet er hentet fra www.aschehoug.no
Vi møter Marius Mørk, (forresten et passende etternavn) som har droppet ut av medisinstudiene og begynt å jobbe som vekter på senteret. En jobb han hater og forakter seg selv for å ta. Marius er en smart og kul type, som sikkert ville klart å fullføre medisinstudiet, men han skjønner ikke hvorfor han skal gå der når han egentlig ikke vil jobbe med mennesker. Han er sosial, godt likt i vennegjengen og flink til å inkludere alle, så egentlig hadde han passet godt til å nettopp jobbe med mennesker.
Marius bor i kollektivt med Frida og Nikolai, hans beste venner. Han er også hemmelig forelsket i Frida. Samtidig har han møtt Anne på byen og innledet et forhold til henne siden han er sikker på at han ikke kan få Frida. Etterhvert skjønner vi at at Marius sliter mer og mer. Ting begynner gradvis å falle fra hverandre og han får mer og mer sosial angst. Han orker ikke engang og møte Frida, Anne eller Nikolai og gjemmer seg på rommet under senga og later som han ikke er hjemme, eller behandler dem dårlig når han støter på dem. På fest drikker han hardt og ruser seg mye for å holde ut angsten. Selvforakten stiger og ender med et overraskende utløp...
Boken sirkler til slutt rundt spørsmål om hva som egentlig er selvskading? Er det også å grave seg selv lenger og lenger ned i gjørma? Å være selvdestruktiv til det punktet at alt du har bygget opp blir ødelagt? Å la angsten få overtaket og gi faen i seg selv og skyve alle rundt deg vekk?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar