Galveston
er skrevet av Nic Pizzolatto, som også er skaper og regissør av tv-serien True Detective. Dette var nok til å trigge min
interesse for denne boken, da jeg synes at serien er utrolig bra!
Bildet er hentet fra www.fpress.no/
Her skuffet
ikke boken meg heller. vi møter Roy Cady, som har lungekreft og allerede vet
at han skal dø. Roy har
levd et hardt og røft liv hele livet og
har ikke vært redd for å ta liv, i sin noe ukonvensjonelle jobb. Roy skylder nemlig gjeld til, og noen ganger dreper folk for Stan , en mafiaboss i New Orleans. Det løfter heller ikke opp stemningen at i den lille byen Galveston, er alle karakterene enten foreldreløse, lever på gaten, er kriminelle, eller har ingen andre enn seg selv. Meningsløse drap i nabolaget i Galveston er en dagligdags greie, som ikke taes så altfor tungt av innbyggerne.
Galveston er en fartsfylt og spennende
bok, med en god blanding av vold og brennevin, brutal ærlighet
og mennesker som er fulle av sinne. Når
hovedkarakteren Roy er i dødsfare, er beskrivelsene og språket i boken nøkternt og likegyldig, noe som
gjør at vi føler at Roy selv tar avstand og distanserer seg
fra det han selv opplever og ser. Til tider føles det som om Roy kun observerer de
situasjonene han er i på en kald og nøktern måte.
Ved
hjelp av disse virkemidlene klarer boken å fange den samme dystre stemningen
som serien True Detective har, og det kan trekkes mange linjer mellom bok og
serie. Både miljø- og karaktermessing kjenner man igjen dysterheten som ligger
under overflaten på alt. Det er et lyrisk og tøft språk språk som
er brukt gjennom hele boken, selv om jeg vil forestille meg at deler av teksten og stemningen kommer bedre frem hvis man leser boken på engelsk, selv om jeg synes den norske oversettelsen var overraskende bra! Galveston er en bok som gir en dyster, men likevel vakker visjon av virkeligheten til Roy og innbyggerne som bor i den lille byen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar